Barn som pårorende av rusmisbrukere

Abstract

Bakgrunn: Sett i lys av undersøkelser som viser at en stor andel barn opplever omsorgssvikt i en eller annen form velger jeg å rette søkelyset på gruppen barn av rusmisbrukere i denne studien. På grunnlag av tallmaterialet kan det være så mange som 230000 norske barn som lever i en familie preget av rusmiddelproblemer. Det kommer frem som et resultat i flere studier at barn som lever med foreldres rusmisbruk har forhøyet risiko for en rekke problemer. Jeg syntes derfor det er viktig å få frem opplevelsene og erfaringene til barna selv, som har opplevd omsorgssvikt. Formål: Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvilke utfordringer barn kan oppleve med en mor som rusmisbruker og hva som har hjulpet de, tross de vanskeligheter det innebar, med særlig vekt på erfaringer fra skolen. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming som tar sikte på informantenes egne opplevelser og erfaringer. Jeg har valgt å foreta en retrospektiv studie hvor jeg valgte å intervjue tre unge voksne om deres opplevelser av å være barn av rusmisbrukere. Resultater: Hovedfunnene viser at informantene ofte følte utrygghet, i form av at de aldri visste hva morgendagen ville bringe. Skolen viste seg å være en stor risikofaktor da den innehar for lite kompetanse om temaet. Én trygg tilknytning ser ut til å være den viktigste beskyttelsesfaktoren for alle informantene, og dette har antageligvis hatt størst innvirkning for deres resiliente utvikling. Andre signifikante voksne har i denne studien kommet i mors sted. Informantene trekker også frem individuelle egenskaper og ferdigheter ved de selv som de anser som betydningsfulle. En kombinasjon av både beskyttelsesfaktorer primært knyttet til individet og beskyttelsesfaktorer i nettverket rundt ser ut til å ha stor betydning for deres positive utvikling. Slik som informantene uttrykte det så ønsket de en annen fremtid for seg selv og sin fremtidige familie.