Poretrykksutløste jord- og flomskred - En studie av skredhendelser i Melen i Forradalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke, desember 2016

Abstract

Desember 2016 var en måned med mye nedbør og høy temperatur i Trøndelag, og det ble utløst mange skred i regionen. Seks jordskred ble utløst i Forradalen og Stjørdalen 4.-5. desember 2016. Ett av disse ble utløst i Melen, omtrent fem kilometer inn i Forradalen. Skredet ble utløst som jordskred og utviklet seg etter hvert til et flomskred. Forradalen fram til Forradal skole (11 km) ble studert ved gjennomkjøring med bil under feltbefaringen. Skredområdet ved Melen ble studert i detalj. Studieområdet ved Melen omfatter et areal på om lag 0,1 km2. Skråningen er bratt med en helning mellom 30-40°. Løsmassedekket består hovedsakelig av en glasifluvial avsetning med en tykkelse trolig over 10 m. Løsmassene består av forholdsvis sterke korn av gråvakkesandstein, leirskifer og metamorfe bergarter av magmatisk opprinnelse. Kornene er stort sett kubiske og noe rundet. Den finkornete delen av løsmassen er ensgradert med middels til grov sand som dominerende kornstørrelse. Gjennom grundig teoretisk forarbeid, feltarbeid og laboratoriearbeid er det gjort et forsøk på å identifisere utløsningsårsakene til skredet ved Melen desember 2016. Teoridelen er et bredt studium av skred med fokus på jord- og flomskred og de faktorer som påvirker skråningsstabiliteten. Forventede klimaendringer gir økt sannsynlighet for de fleste av skredtypene, og det er dermed viktig å forstå de prosesser som virker på utløsning av skred og tiltak som kan gjøres for å hindre skredutløsning. Vanlige utløsningsårsaker for jord- og flomskred er knyttet til poretrykksoppbygging pga. vanninfiltrasjon, erosjon og menneskelige inngrep. Skredet i Melen er sannsynligvis utløst på grunn av store nedbørsmengder og menneskelige inngrep, som har bidratt til poretrykksoppbygging og skredutløsning. Innholdet av finstoff (< 63 μm) er relativt lite. Dette gjør friksjonskreftene til den dominerende resistive kraften. Skråningen er tett vegetert av løvtrær som kan ta opp store mengder vann, men vegetasjon mangler i den eksisterende skredgropa. Store nedbørsmengder i forkant av skredutløsningen mettet grunnen på vann. Da store nedbørsmengder falt 4.-5. desember førte dette til en signifikant poretrykksøkning som utløste skredet. Et dreneringsrør ble observert i overkant av bruddkanten. Tilsvarende dreneringsrør ble funnet over flere skredgroper i samme skråning. Dreneringsrøret har tilført vann og bidratt til oppbygging av poretrykk. Plasseringen av dreneringsrøret har trolig stor betydning for bestemmelsen av hvor skredet initialt ble utløst.