Teaching the "stepchild" of school subjects - A qualitative study of how teachers perceive intentions, status, motivation and challenges for in-depth studies in English in Norwegian classrooms

Abstract

In-depth studies in English is a subject in lower secondary school which has been reported to struggle with low status. The subject has also struggled due to the fact that very many of the students have low proficiency in English, an aspect which collides with the ambition level in the national curriculum (LK06). To learn more about in-depth studies in English I wanted to research how English teachers reported teaching this subject, and how these ways of teaching cohered with the intentions for the subject set by The Ministry of Education and Research. I also wanted to learn how LK06 came into play when teachers planned their lessons, and what challenges teachers reported facing when teaching in-depth studies in English. Conducting qualitative interviews stood out as the most suitable method for answering these research questions, and I therefore interviewed five teachers of in-depth studies in English. All five teachers worked in different schools, and the data was therefore based on five different perspectives on how in-depth studies in English is being taught. The analysis of the data was based on grounded theory. The most central finding from the research was how school administrations in many schools often consistently prioritized other subjects before in-depth studies in English, and how this made teachers down-prioritize in-depth studies, as well. The school’s policy regarding students’ possibilities to change from foreign languages to in-depth studies in English during the year, as well as the size of the classes, was central for the status of the subject. These aspects also seem to affect the students’ motivation toward in-depth studies. Teachers of in-depth studies in English reported to be working much as intended by The Ministry of Education and Research (as described in the report Motivasjon – Mestring – Muligheter). The challenge, however, was the paradox of how the ambition level of the competence aims in LK06 collided with the possibilities of the students of in-depth studies in English to experience mastery of the English language. The teachers therefore reported using the aims in LK06 only in little degree, consequently making in-depth studies in English a subject which varied from school to school. I suggest that to overcome this challenge, LK06 needs to be revised. The intentions for the subject, as set by The Ministry of Education and Research through LK06, need to fit the group of students who choose in-depth studies in English better than they do today.

Engelsk fordypning er et språkfag i ungdomsskolen som strever med lav status. Faget utfordres også av at mange elever som velger engelsk fordypning er faglig svake i engelsk. Dette faktum står i stor kontrast til Kunnskapsløftet (LK06) som legger opp til et høyt kunnskapsnivå hos de som velger fordypningsfaget. For å lære mer om engelsk fordypning som fag ønsket jeg å undersøke hvordan lærere oppgir at de underviser engelsk fordypning, og hvordan disse undervisningsmetodene samsvarer med Kunnskapsdepartementets intensjoner for faget. Jeg ville også se nærmere på hvilken rolle LK06 spiller i undervisningen, og hvilke utfordringer lærerne oppgir at de møter når de underviser engelsk fordypning. For å lære mer om hvordan engelskfordypningslærere underviser, ble det naturlig å velge kvalitativt intervju som metode. Jeg endte derfor opp med å intervjue fem engelskfordypningslærere som alle jobbet på forskjellige skoler. På den måten fikk jeg fem forskjellige perspektiv på det å undervise engelsk fordypning. Analysen av dataene ble utført basert på grounded theory. Det mest sentrale funnet i masterprosjektet var knyttet til den rollen skolens ledelse har for engelsk fordypning. Mange lærere kunne rapportere om en administrasjon som konsekvent nedprioriterer engelsk fordypning til fordel for andre fag, og at disse holdningene igjen fører til at lærere også nedprioriterer engelsk fordypning. Skoleledelsens policy i forhold til muligheten til å bytte fra fremmedspråk til engelsk fordypning i løpet av skoleåret, og i hvilken grad lærertetthet og klassestørrelse blir prioritert fra skolens side, påvirker også fordypningsfagets status. Disse faktorene spiller videre inn på elevenes motivasjon for engelsk fordypning. Når det kom til hvordan lærere underviser engelsk fordypning, så fortalte respondentene at de i stor grad jobbet etter Kunnskapsdepartementets intensjoner for undervisning i ungdomsskolen som beskrevet i Motivasjon – Mestring – Muligheter. Utfordringen for lærerne, derimot, var hvordan det høye ambisjonsnivået i LK06 kom i veien for at elevene skulle kunne oppleve mestring i fordypningsfaget. Konsekvensen av dette ble at lærerne brukte LK06 i relativt liten grad, og at engelsk fordypning derfor ble et fag med store faglige forskjeller fra skole til skole. For å forhindre dette i framtiden foreslår jeg at LK06 revideres slik at målene passer den elevgruppen som erfaringsmessig velger engelsk fordypning. Målene må ikke lenger virker uoppnåelige, slik de gjør for mange i dag.