Joikdidaktikk som kunstfaglig didaktikk Med utgangspunkt i joik - En studie i Frode Fjellheims joikdidaktikk

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er joik og hvordan den kan undervises og læres ved en kunstfaglig didaktisk tilnærming. Det er en kasusstudie av kunstnerlæreren Frode Fjellheims didaktikk og hans studie ”Med joik som utgangspunkt”. Det overgripende teoretiske perspektivet er kulturteori og analyse. Studien omfatter joik som et kulturelt fenomen knyttet til samiske verdier og samisk identitet. Studien har følgende problemstilling: Hvordan kan kunnskap om joikens didaktikk bidra til forståelse for samisk vokal kulturtradisjon? Hensikten med studien er å bidra til økt kunnskap om joik i et didaktisk perspektiv, med spesiell fokus på Fjellheims joikdidaktikk. Det empiriske materialet for analysen er generert gjennom kasusstudie og ved bruk av verktøy som observasjon, intervju og dokumenter. Analysen er kvalitativ og interpretativ båret ut i tre lag. Det første laget er tette beskrivelser og narrative analyser. Det andre laget er temabasert, og det tredje laget bidrar med en tolkning i et kulturanalytisk perspektiv. Resultatet av studien med tanke på joikdidaktikk som en kunstfaglig didaktikk kan summeres opp i tre mønster: Den kunstfaglige didaktikken som praksis, den kunstfaglige didaktikken som stillasbygging og den kunstfaglige didaktikken som et kreativt fellesskap.

The theme for this master thesis is joyk and how it is taught and learnt with an arts educational didactical approach. It is a case study of an artist-teacher Frode Fjellheim’s didactics and his study program «With joyk as point of departure». The overarching theoretical perspective is cultural theory and analysis. The study embraces joyk as a cultural phenomenon connected to Sami values and Sami identity. The overarching problem formulation for the study is: How can knowledge about the didactics of joyk contribute to understanding of Sami vocal song tradition? The aim of the study is to contribute with increased knowledge about joyk in a didactic perspective, with focus on the joyk didactics of Frode Fjellheim. The empirical material for analysis is generated through field studies and with use of ethnographic tools like observation, interview, and documents. The analysis is qualitative and interpretative, carried out in three layers. The first layer is thick descriptions and narrative analyses. The second layer is theme oriented and the third layer contributes with an interpretation in a cultural perspective. The knowledge contribution of the study regarding joyk didactics as arts education didactics can be summed up in threepatterns: The arts education didactics as practice; The arts education didactics as scaffolding; The arts education didactics as creative community.