| dc.description.abstract | Denne studien handler om estetisk egenverdi i en spesialpedagogisk praksis. Hensikten med denne avhandlingen er også å synliggjøre og artikulere særegne aspekter i en spesialpedagogisk praksis, med fokus på dens egenverdi, som en motvekt til det instrumentelle fokuset i skolen, og dermed berike måten en underviser på, måter å lære på og utfordre synet på kunstfag i grunnskolen. Studien har fått problemstillingen: «Hvordan uttrykker tre lærere i fagene fys.mus. og log.mus. seg om estetisk egenverdi i deres spesialpedagogiske praksis?» For å kunne synliggjøre og diskutere dette har jeg undersøkt hva en helsesportspedagog, en musikkpedagog og en logoped på en barne- og ungdomsskole, med vekt på spesialpedagogikk, gjør i faget «fys.mus» og «log.mus». Dette er fag som handler om fysisk og logopedrisk aktivitet til musikk, med vekt på spesialpedagogikk. Disse fagene mottar også eksterne elever fra andre skoler i kommunen. Elevene har ulike, sammensatte behov. De er 3 elever i «fys.mus» og 4 i «log.mus». Musikkpedagogen, jeg kaller henne Anne, er medansvarlig i begge fagene, mens helsesportspedagogen Turid er medansvarlig i «fys.mus», og logopeden Siri i «log.mus». Jeg har 1) undersøkt hva disse tre lærerne gjør i deres praksis, og 2) undersøkt deres tanker og meninger om hensikten med fagene.
Måten jeg har undersøkt hva en helsesportspedagog, en musikkpedagog og en logoped gjør, er gjennom tilstedeværelse i deres praksis, intervju, videoobservasjon og observasjonslogg. Jeg har hatt et gruppeintervju med alle tre hvor fokuset ble på hvorfor de føler at de har lykkes med sin undervisning, og hva deres undervisning handler om. Deretter har jeg gjort videoobservasjon i fys. mus, to ganger på 45 minutter. Etter observasjonen var ferdig skrev jeg loggbok om det jeg hadde sett, for å få tak i om det var noe spesielt jeg så. Av ulike grunner (se metodekap.) brukes videoobservasjonene som bakgrunn for avhandlingen. Før jeg startet med videoobservasjon gjorde jeg en før-observasjon i hvert fag, for å gjøre meg bedre kjent med elevene og aktivitetene. Disse observasjonene har jeg gjort om til narrativ, som en innledning til hvert fag (Se kap.4). Min analysemetode er også en tematisk narrativ analyse (se del 3.4).
Avhandlingen starter med en prolog. Kapittel 2 er min teoridel, hvor jeg drøfter hva en spesialpedagogisk praksis består av og hva estetisk egenverdi er. Metodekapittelet inneholder drøfting av min forskningslogikk, av ulike tilnærminger og metoder. Kapittel 4 dreier seg om analyse og drøfting. Konklusjon og oppsummering er kapittel 5. Oppgaven ender med en epilog. | nb_NO |
