Improvisasjon - mellom tradisjon og musiske samspill - En intervjustudie av hvordan improvisasjon kan forstås som et aspekt ved praksisnær musikkundervisning i førskolelærerutdanningen

Abstract

Tema for oppgaven er musikkundervisning på førskolelærerutdanningen. Musikklærerrollen utfordres i spennet mellom et sterkt nyttefokus i utdanningssystemet generelt og nytenkning i lys av barns rett til medvirkning. Hensikten med studien er å fokusere på musikkunder-visningens muligheter til å utruste førskolelæreren i å ivareta og fremme barns egne kulturelle uttrykk og til å være lekne medmusikanter med barn i spontane musikksamspill i barnehagens hverdag. Denne studien kan ses på som en aktualisering av medvirkningsbegrepet i et musisk perspektiv, rettet mot egen musikklærerrolle i førskolelærerutdanningen. Oppgaven har til hensikt å undersøke om et improvisasjons-perspektiv i undervisningen kan bidra i denne sammenhengen, og søker svar på følgende problemstilling: På hvilken måte kan improvisasjon forstås som et aspekt ved det praksisnære i musikkundervisning ved førskolelærerutdanningen? Oppgaven fokuserer på det dialogiske i samspillet og det estetiske i barnehagehverdagen, i kontrast til instrumentelle samspill (jf. Bae, 2012). Det er fagdidaktiske perspektiver på undervisning og musikkfaget jeg vil undersøke og forstå bedre, og jeg vender blikket inn mot min egen musikkundervisning for å få nye innfallsvinkler på hvordan den kan foregå nært opp til hverdagsbarnehagen. Teoretisk sett har jeg belyst improvisasjon i spenningen mellom tradisjon og den lekne, musiske dialogen (Gadamer, 1990; Steinsholt, 2010). For å belyse problemstillingen har jeg også latt meg inspirere av en rekke andre i forhold til barnekulturforskning (Juncker, 2002; Selmer Olsen, 2002), musikkforskning ( Bjørkvold, 1989; Nerland, 2004), didaktisk forskning (Jarning, 2006; Rasmussen, 2010) og improvisasjon (Steinsholt, 2006; Dillan, 2004), for å nevne noen. Metodisk i studien har jeg gjort en intervjuundersøkelse for å få innblikk i erfarne lærers musikkundervisning og dermed oppnå distanse til egen måte å undervise på. Tolkning av funn i mitt datamateriale kan tyde på at musikklærerens åpenhet for improvisasjon, forstått som en dialogisk åpenhet for studentene, kan aktivere en leken og musikalsk improvisasjon i klasserommet. Det kan se ut til at ”det som skjer, fremmer det som skjer” eller at improvisasjon fremmer improvisasjon.

The topic of the thesis is music in kindergarten teacher education in Norway. The teacher’s role is being challenged in the tension between a great focus on usefulness in the education system in general and innovation in the context of children’s right to participation. The purpose of this study is to focus on music education’s possibilities to prepare the kindergarten teacher to safeguard and promote the children’s own cultural expressions and to be a playful co-musician with children during everyday spontaneous musical interaction in kindergarten. This study seeks to actualize the concept of participation in a musical perspective, geared to the teacher’s own role in kindergarten teacher education. The purpose of the thesis is to find out whether an improvisational perspective in teaching can help in this respect, and seek answers to the following question: In what way can improvisation be understood as an aspect of practice-related music education in kindergarten studies? The thesis focuses on dialogic interaction and aesthetics of every day life, in contrast to instrumental interaction (cf. Bae, 2012). I want to find out more about and get a better understanding of the theory of teaching and learning music, and turn the focus on my own teaching in music, to gain new perspectives on how it can be done with more relevance to the everyday kindergarten. Theoretically I have examined improvisation in the tension between tradition and playful musical dialogue (Gadamer, 1990; Steinsholt, 2010). I have also been inspired by a number of others who have done research on children’s culture (Juncker, 2002; Selmer Olsen, 2002), music (Björkvold, 1989; Nerland, 2004), education (Jarning, 2006; Rasmussen, 2010) and improvisation (Steinsholt, 2006; Dillan, 2004), to name a few. Methodologically I conducted the study through interviews to get an insight into experienced teachers’ way of teaching music and based on that conduct an evaluation of my own teaching practice. My interpretation of the findings suggests that openness to improvisation, understood as a open dialogue with students, can activate playful musical improvisation in the classroom. It also appears that “whatever happens can promote whatever happens” or in other words, that improvisation promotes improvisation