Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSchmidt-Melbye, Inger Hesjevollnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:09:54Z
dc.date.available2014-12-19T13:09:54Z
dc.date.created2014-03-19nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier706222nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-4690-3 (print)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-4691-0 (elctronic)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/244317
dc.description.abstractRésumé de la thèse Cette thèse traite des problématiques culturelles liées à la traduction littéraire. À la fois le produit textuel de la traduction et son processus sont mis en relief dans cette étude. La thèse détecte donc des problèmes centraux, jusqu’à maintenant peu examinés par les traductologues norvégiens. Le corpus est composé des versions norvégiennes de six œuvres de fiction écrites en français par des auteurs venant de six pays africains différents (en Nord et en Ouest du continent). Il s’agit de cinq romans et d’un recueil de nouvelles traduits par six traducteurs norvégiens différents, et parus entre 1979 et 2007. Les traducteurs ont été interviewés, afin de comparer les analyses des choix textuels et la théorie de la traduction sélectionnée aux réflexions des traducteurs eux-mêmes sur leur métier. La motivation de leurs solutions est ainsi analysée et problématisée sous plusieurs angles. Le problème principal de la thèse concerne le degré d’adaptation de ces six traductions aux normes culturelles et esthétiques dans la culture d’accueil. Le dispositif théorique est principalement fondé sur la traductologie de l’américain Lawrence Venuti et sa dichotomie entre «domestication/ foreignization». Les principales questions de recherche appliquées au corpus sont les suivantes : -Comment les différences littéraires, langagières et culturelles sont-elles traitées dans les transferts textuels des œuvres africaines francophones au norvégien ? -Peut-on y trouver des tendances dominantes, et correspondent-elles aux perspectives théoriques indiquant une forte « domestication » au domaine de la traduction ? -Si tel est le cas, quelles en sont les raisons et quelles options alternatives existe-t-il ? Dans la première partie de la thèse, diverses problématiques liées à la «domestication» et à la «foreignization» sont présentées et discutées. Il en ressort que même si l’on manie avec précaution la théorie politique de Venuti, une tendance générale se fait valoir dans le domaine de la traduction: le texte source est souvent adapté à un degré majeur au nouveau public, voire « domestiqué ». La deuxième partie de la thèse est introduite par une discussion sur le concept « l’esthétique africaine ». Dans ce chapitre, est d’abord présenté le contexte des différentes productions littéraires au corpus. Ensuite, les nombreuses problématiques liées au transfert de la tradition orale au medium écrit sont discutées. Le chapitre s’achève en concluant que les expressions esthétiques du continent africain ont tendance à être mal comprises en Occident, et que les particularismes de la tradition orale sont souvent dilués dans la traduction. S’ensuit une discussion de questions méthodologiques avant la présentation des analyses textuelles des six œuvres, fondées sur la dichotomie entre «domestication/ foreignization». Les observations textuelles sont divisées en quatre catégories : 1. culturèmes et références sociales, 2. images, noms et dictons, 3. multilinguisme, registre de langue et style narratif et 4. répétition et rythme. La troisième partie de la thèse s’ouvre par une discussion de questions méthodologiques liées aux entretiens et est suivie d’un résumé des réponses issues de ces conversations avec les traducteurs. Le dernier chapitre est consacré à une problématisation détaillée, voire une synthèse, de tous les éléments de clé traités auparavant dans la thèse. Étant donné que les analyses montrent une grande variation dans les choix des traducteurs, les décisions prises ne peuvent pas être comprises, exclusivement, comme des choix rationnels. Ni les choix « domestiqués », ni les choix « foreignized », peuvent donc être interprétés comme clairement « éthiques » ou « non éthiques », ce que semble présupposer la dichotomie de Venuti. L’étude présente montre que l’intuition textuelle joue probablement un rôle tout aussi important dans l’activité de la traduction que le travail rationnel du traducteur. L’intuition risque ainsi de vaincre sur l’intention initiale qu’avait le traducteur par rapport à son travail textuel. Dans cette perspective, les traductologies «politiques» et «éthiques» révèlent leurs faiblesses et leurs limites. En tant que contribution à la traductologie herméneutique norvégienne, la thèse propose des perspectives alternatives pour mieux saisir la complexité de l’entreprise « la traduction littéraire ».
dc.description.abstractSummary of the thesis The thesis looks at cultural related problems in a context of literary translation. The study focuses on both the product and the process of translation. The thesis points at several essential problems which, until now, scarcely have been examined by Norwegian translation theorists. The textual corpus consists of the Norwegian translations of six fictional works written in French by authors from six different North and West African countries- more specifically, five novels and one collection of short stories translated by six different Norwegian translators, published between 1979 and 2007. Subsequently, the translators of the same literary works have been interviewed, with the aim of comparing the analysis of the translators’ choices and the selected translation theory with the translators’ own considerations of their own work and profession. In this manner, the motivation for the chosen solutions is analyzed and discussed from several angles. The main point of research concerns the degree of adaptation of these six translations to the cultural and aesthetic norms of the target culture. The theoretical basis consists mainly of the translation theory presented by the American Lawrence Venuti and his dichotomy “domestication/ foreignization”. The study is based on three fundamental research questions: -How are the literary, linguistic and cultural differences treated when Francophone African literature is translated to a Norwegian context? -Is it possible to identify any dominant characteristics in these translations, and are these in accordance with the hypothesis that generally predicts a strong inclination towards “domestication” in translation? -If this hypothesis is reinforced, why so and which alternative solutions are there? In the first part of the thesis, problems linked to “domestication” and “foreignization” are presented and discussed. This discussion shows that even if one treats Venuti’s political theory with caution, there seems to be a general tendency in translation to substantially adapt the source text to the new context, or to “domesticate” it. Part two opens with discussing the idea of a certain “African aesthetic”. The context of the different authorships is presented, and several issues regarding the transfer in writing of elements from the oral literary tradition are addressed. The chapter concludes by stating that aesthetic expressions from the African continent have a tendency of being misunderstood in the “western world”, and that characteristics from the oral tradition are often neutralized in translation. Then, a discussion of methodological order and a presentation of the textual analysis, based in the “domestication/ foreignization” dichotomy, follow. The textual observations are divided into four categories: 1. references to culture specific phenomena, 2. literary images, proper names and linguistic expressions, 3. multilingualism, linguistic register and narrative style and 4. repetition and rhythm. The third part of the thesis opens with a discussion of the method employed in the interviews and an abstract of the conversations with the translators. The last chapter consists of a thorough problem analysis of the main components in the thesis. Because the textual analysis has shown a wide range of different translational choices, it is argued that a translator’s decisions cannot exclusively be understood as rational. Neither the “domesticated” choices, nor the “foreignzied” ones can be interpreted as clearly “ethical” or “unethical”, contrary to what Venuti’s dichotomy seems to presume. This study indicates that the literary translator’s textual intuition most probably plays a role just as important in his or her profession than the rational choices the translator makes. The translator’s intuition therefore risks superseding the translator’s original intention. In view of these indications, “political” and “ethical” translation theories reveal their weaknesses and their limitations. As a contribution to hermeneutical translation studies in Norway, the thesis proposes alternative perspectives to better understand the complex enterprise of literary translation.en
dc.description.abstractSammendrag av avhandlingen I avhandlingen drøftes kulturelle problemstillinger knyttet til litterær oversettelse. Det settes søkelys på både oversettelsesproduktet og oversettelsesprosessen. Avhandlingen avdekker en del sentrale problemer som frem til nå har vært lite undersøkt av norske oversettelsesforskere. Tekstkorpuset består av de norske oversettelsene av seks skjønnlitterære verk skrevet på fransk av forfattere fra seks ulike afrikanske land (i Nord- og Vest-Afrika). Det dreier seg om fem romaner og en novellesamling oversatt av seks forskjellige norske oversettere, utgitt i tidsrommet 1979-2007. Deretter er oversetterne av de samme verkene intervjuet, slik at analysene av oversetternes tekstlige valg og den utvalgte oversettelsesteorien kunne bli sammenlignet med oversetternes egne refleksjoner over sitt faglige virke. Motivasjonen for deres løsninger har på denne måten blitt analysert og problematisert fra flere sider. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er hvordan disse seks oversettelsene er blitt tilpasset mottakerkulturens kulturelle og estetiske normer. Det teoretiske apparatet består hovedsakelig av amerikanske Lawrence Venutis oversettelsesteori og hans begrepspar «domestication» og «foreignization». Arbeidet baserer seg på tre primære forskningsspørsmål: -Hvordan behandles litterære, språklige og kulturelle forskjeller når franskspråklig afrikansk litteratur overføres til norsk? -Kan man identifisere noen dominerende tendenser i disse oversettelsene, og samsvarer disse eventuelt med hypotesen om en sterk tilbøyelighet til «domestication» i oversettelse generelt? -Dersom denne hypotesen forsterkes, hva er bakgrunnen for dette og hvilke alternativer finnes? I den første delen av avhandlingen presenteres og diskuteres problemstillinger knyttet til «domestication» og «foreignization». Denne diskusjonen viser at selv om man tar i betraktning at Venutis teori bør nyanseres på flere punkt, kan det synes å være en generell tendens i oversettelse å tilpasse teksten i betydelig grad til det nye publikumet, og dermed hjemliggjøre den. Del to åpner med en problematisering av begrepet «afrikansk estetikk». I dette kapittelet presenteres de ulike forfatterskapenes kontekst og de mange problemstillingene knyttet til skriftlig overføring av muntlig litterær tradisjon diskuteres. Kapittelet konkluderer med at estetiske uttrykk fra det afrikanske kontinent har en tendens til å bli misforstått i vestlig kontekst, og at særtrekk fra den muntlige tradisjonen ofte utvannes i oversettelse. Videre følger en metodediskusjon før analysene av de seks verkene blir presentert, utført på bakgrunn av dikotomien «domestication» og «foreignization». Tekstobservasjonene er inndelt i fire kategorier: 1. referanser til kulturspesifikke fenomener, 2. litterære bilder, egennavn og språklige uttrykk, 3. flerspråklighet, språkregister og fortellerstil og 4. repetisjon og rytme. Avhandlingens tredje del introduseres med en metodediskusjon knyttet til intervjuene og et resymé av intervjusvarene. Det siste kapittelet består av en grundig problematisering av hovedkomponentene i avhandlingen. Siden analysene viser stor variasjon i oversettelsesvalgene, kan disse ikke utelukkende forstås som rasjonelle avgjørelser. Hverken de «hjemliggjørende» valgene eller de «fremmedgjørende» kan derfor tolkes som klart «etiske» eller «uetiske», slik som Venutis dikotomi synes å forutsette. Studien indikerer snarere at tekstlig intuisjon sannsynligvis spiller en vel så viktig rolle i enhver skjønnlitterær oversetters virke som hans/hennes rasjonelle valg. Dermed risikerer den å overskygge oversetterens opprinnelige intensjon med oversettelsesarbeidet. I dette perspektivet kan «politiske» og «etiske» oversettelsesteorier komme til kort. Som et bidrag til norske hermeneutiske oversettelsesstudier, foreslår avhandlingen alternative perspektiver for å forstå den komplekse bedriften all litterær oversettelse er.nb_NO
dc.languagefrenb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og litteraturnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2014:62nb_NO
dc.titleEntre intention et intuition: – une étude traductologique d’oeuvres africaines francophones en norvégiennb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og litteraturnb_NO
dc.description.degreePhD i språkvitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD in Language and Linguisticsen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel