Kulturelt mangfold i skolen - ressurs eller problem? - En kvalitativ studie av skoleledere og samfunnsfagslærere i den flerkulturelle skolen

Abstract

I denne studien presenteres en empirisk forskningsundersøkelse, basert på kvalitative intervjuer med lærere og rektorer ved tre videregående skoler i Norge. Et overordnet tema i oppgaven har vært hvordan minoritetselevers kulturelle kompetanse verdsettes og brukes som utgangspunkt for undervisning i samfunnsfag. Bakgrunnen for at jeg har valgt dette som tema, er at jeg gjennom studier og praksis i skolen har fattet en interesse for hvordan skoler og lærere møter kulturelt mangfold. Dette har resultert i følgende problemstilling og forskningsspørsmål: I hvilken grad bruker lærere minoritetselevers kulturelle kompetanse som faglig ressurs i samfunnsfaget, og hvordan samsvarer nasjonale intensjoner med realiteten i skolen? For å belyse dette har jeg formulert tre forskningsspørsmål. • Hvilke intensjoner blir synliggjort gjennom nasjonale dokumenter i forhold bruk av flerkulturell kompetanse? • Hvordan tolker skoleledelsen på videregående skoler retningslinjer og intensjoner fra nasjonale dokumenter, og hvordan preger dette skolens praksis? • Hvordan benytter samfunnsfagslærere seg av flerkulturell kompetanse i samfunnsfaget? Funnene i denne oppgaven viser at skolene har forskjellige strategier i møte med kulturelt mangfold. Skolen som har lengst erfaring, og flest minoritetselever, har i større grad satset på å utvikle tilbud rettet mot minoritetselever. Den flerkulturelle situasjonen har i større grad bidratt til organiserte diskusjoner rundt utfordringer, og til kompetanseutvikling på feltet. De to andre skolene er i en startfase i forbindelse med flerkulturelt arbeid, og det har i liten grad vært en organisert utvikling på dette feltet. Dette ser ut til å påvirke lærernes praksis, da de har forskjellige innstillinger og strategier i møte med kulturelt mangfold. Mens noen bruker kulturell kompetanse som en ressurs i samfunnsfaget, viser undersøkelsen at andre lærere har en mer problemorientert praksis.

This paper presents an empirical research study, based on qualitative interviews with teachers and principals at three secondary schools in Norway. A theme of the thesis has been how minority students' cultural competence is valued and used as a basis for teaching social studies. The reason why I have chosen this topic is mainly because I through study and practice in schools have taken an interest in how schools and teachers work with cultural diversity. This has resulted in the following research questions: How do teachers use minority students' cultural competence as a resource in social studies, and how does national intentions match with reality in school? To illustrate this I have formulated three other research questions. • What intentions are made visible through national documents use of multicultural competence? • What do the principals of the schools think about policies and intentions in national documents, and how does this affect school practice? • How do teachers in social studies use multicultural competence as a resource? The findings in this study show that schools have different strategies in connection with cultural diversity. The school witch have the longest experience and most minority students, has focused a lot on developing courses aimed at minority students. The multicultural situation has contributed to organized discussions around the topic. The other two schools are in an early phase when it comes to multi-cultural work, and there has rarely been an organized development in the schools. This seems to affect teachers' practices, as they have different preferences and strategies when they work with cultural diversity. While some use cultural competence as a resource in social studies, the study shows that other teachers have a more problem-oriented practice.