Rommet som den tredje pedagog - En studie av pedagogers forståelse av rommets betydning - med fokus på estetisk virksomhet

Abstract

Masteroppgaven «Rommet som den tredje pedagog i tre Reggio Emilia-inspirerte barnehager. En studie av pedagogers forståelse av rommets betydning –med fokus på estetisk virksomhet» har til hensikt å bidra til økt kunnskap om estetisk virksomhet som er forbundet med Reggio Emilias tanke om rommet som den tredje pedagog.

Avhandlingens problemstilling er: Hvilke mønster kan identifiseres i barnehagepedagogens forståelse av rommet som den tredje pedagog-med fokus på estetisk virksomhet?

Dette utdypes nærmere gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvilke innslag av Reggio Emilias filosofi inngår i pedagogenes fortellinger om det didaktiske arbeidet i barnehagen? Hvordan er rom eller verksteder for estetisk virksomhet organisert, og hvordan beskriver pedagogene rommets betydning for det didaktiske arbeidet? Hva karakteriserer pedagogenes interesse for arbeidet med estetisk virksomhet?

Teoretisk referanseramme for studien er Lev Vygotskys læringsteorier og det sosiokulturelle perspektiv. Sentrale begreper i Reggio Emilias filosofi belyses blant annet gjennom tekster av Loris Malaguzzi, Carlina Rinaldi, Elisabeth Nordin-Hultman, Ann Åberg, Hillevi Lenz Taguchi, og Anna Barsotti.

Studien har en fenomenologisk tilnærming. For å samle inn empirisk materiale er det benyttet kvalitative metoder i form av intervju, uformell observasjon og fotografering. Analysen er inspirert av fenomenologisk meningsfortetning og identifisering av mønstre kombinert med tolkning av betydning.

Følgende mønster ble identifisert i pedagogenes forståelse av rommets betydning som den tredje pedagog: Studien viser at pedagogene i undersøkelsesbarnehagene er bevisste romlige virkemidler, og viser på den måten forståelse av rommet som den tredje pedagog. Fokuset på estetisk virksomhet virker å være tuftet på den enkeltes bakgrunn, mer enn som en karakteristikk ved barnehagen. Det er uklart hva som er karakteristisk ved å være en Reggio Emilia-inspirert barnehage, og hva som preger en barnehage som er regulert etter føringene fra Rammeplan for barnehagen 2011.

The aim of the master’s thesis «Environment as the third pedagogue in three kindergartens based on Reggio Emilia philosophy» is to contribute to increased knowledge about aesthetic education in connection with the central thought in the philosophy of Reggio regarding environment as the third pedagogue.

The problem formulation for the thesis is: What patterns can be identified in kindergarten pedagogues’ understanding of environment as the third pedagogue – with focus on aesthetic education?

The problem formulation is explored through three research questions: 1. Which aspects of the philosophy of Reggio Emilia can be tracked in the narratives the pedagogues tell about the educational work in the kindergarten? 2. How is the environment, especially the workroom for aesthetic education, organized, and how do the pedagogues describe the importance of the workroom regarding educational work? 3. Which are the characteristics of the interest of the pedagogues regarding aesthetic education?

The main theoretical background is given by Lev Vygotsky’s theories of learning, especially the importance of mediation. The study is carried out with a socio cultural perspective. Central concepts in the philosophy of Reggio Emilia are elaborated through the lenses of the thoughts of Loris Malaguzzi, Carlina Rinaldi, Elisabeth Nordin-Hultman, Ann Åberg, Hillevi Lenz Taguchi, and Anna Barsotti.

The research approach is phenomenological. Empirical material is generated through qualitative methods like interview, informal observation and photo documentation. The analysis is inspired of phenomenological meaning concentration, basic description of identified patterns, combined with meaning interpretation.

These patterns were identified in the pedagogues’ understanding of the environment as the third pedagogue: The pedagogues in the research kindergartens are aware of spatial means, and, in that respect, they prove an insight in environment as the third pedagogue. The interest in aesthetic education seems to be built upon the personal backgrounds, more than as characteristic of the kindergarten. It remains in the unclear, what actually can be connected with being a kindergarten with inspiration from Reggio Emilia, or what might the characteristics of a kindergarten regulated by the guidelines given by the National Framework for kindergartens from 2011.