Historiebevissthet uttrykt gjennom svar på et spørreskjema

Abstract

I denne teksten tar jeg utgangspunkt i et datamateriale, i form av en spørreundersøkelse, innsamlet ved NTNU. Undersøkelsen tok sikte på å finne ut av hva elever har ment er det morsomste og viktigste i historien. Gjennom en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til datamaterialet, og et enkelt case-design med flere analyseenheter, har jeg foretatt en analyse for å finne svar på om datamaterialet evner å presentere en forståelseshorisont av elevers historiebevissthet slik det kan komme til utrykk gjennom en spørreundersøkelse, og å foreta en vurdering av hvorvidt resultatene er så gode at spørreundersøkelse vurderes som et nyttig verktøy for lærere. Tittelen på oppgaven min er: “Historiebevissthet uttrykt gjennom svar på et spørreskjema “ For å rettlede meg i søket etter et slikt svar og finne historiebevissthet utryktgjennom svar på et spørreskjema har jeg brukt tre forskningsspørsmål. Hva mener elevene og studentene selv er de mest morsomme historiske tema å lære om, og hvordan kan man forstå deres svar? Hva er det elevene og studentene mener som viktigst i historien, og hvordan kan man forstå deres svar? I hvilken grad er det forskjeller mellom kjønn og alder i vurderingen av hva som er morsomt og viktig, og hvordan kan eventuelle forskjeller tolkes? Ved å konstruere en sammensatt forståelse av historiebevissthetsbegrepet gjennom flere av teoretiske perspektiver fra historiefagsdidaktikken og psykologien, forsøker jeg å benytte begrepet til å tolke og forstå datamaterialet. Det blir tidlig klar at det er problemer med deler av datamaterialet, for utformingen av deler av spørreskjemaet viser seg å være nesten umulig å kategorisere. Men et forsøk på å omgå problemet skjer gjennom å omkode svarene. I resultatdelen kommer det frem at spørreundersøkelsen får frem hvilke tema som respondentene finner morsomst, noe som er tolket som et utrykk for respondentenes historiebevissthet. Resultatdelen får også frem at det er store svakheter ved den delen av spørreundersøkelsen som har bestått av svar på et åpent spørsmål I et konkluderende perspektiv kommer der frem at jeg i denne masteroppgaven bare delvis har klart å finne svar på min overordnede problemstilling. Allikevel er det kommet frem at deler av elever og studenters historiebevissthet, slik den kommer til utrykk gjennom en spørreundersøkelse, er utrykt og blitt gjenstand for fortolkning og drøfting. Gjennom den prosessen er det kommet frem at slike undersøkelser kan få frem tema som informerer læreren om hvordan han på en mer informert måte kan legge opp til en undervisning som elevene vil være interessert i.