| dc.description.abstract | Synshemming kan bidra til å gjøre navigasjon vanskelig og begrense mobilitet. Til tross for hjelpemidler som hvit stokk og førerhund, kan det være problematisk å ta seg frem på en trygg måte for sterkt synshemmede. I denne oppgaven undersøkes det om ultralydteknologi kan bidra til at blinde og svaksynte kan navigere lettere, altså ved bruk av ultralyd som en form for blindesyn . Ultralydteknologi er mest brukt i vann, fordi dette mediet gjør det lettere å få overført effekten av lydsignalet, sammenliknet med luft. Det er likevel mulig å bruke ultralyd i luft etter at det er blitt utviklet sensorer som er spesielt egnet til å takle disse problemene. Ultralyd i luft brukes i dag blant annet i industri og til ryggesensorer i biler.
I dette masterprosjektet brukes ultralyd ved at det detekteres nøyaktig reisetid for ultralydsignalet fra sender til objektet og tilbake. Ved bruk av denne metoden kan avstanden til objektet regnes ut. En eksperimentoppstilling for å teste om et slikt reflektert ultralydsignal kan brukes i blindesyn , ble laget og deretter brukt til å teste om "blindesyn" ved bruk av ultralyd er praktisk mulig. Testene ble gjort ved avstandsmåling med ultralyd med én og to sensorer. Det ble først testet med én sensor hvor god avstandsmålingen var, og om det er mulig til å bruke én sensor til navigasjon. Deretter ble det testet oppsett med to sensorer for å vurdere om det gir bedre avstandsmåling og hvorvidt det kan bedre navigasjonen. Testing av navigasjon foregikk ved at en testperson med høretelefoner gikk rundt i et rom og mottok lydsignaler som "pep" raskere når et objekt var nært.
Fra testene viste det seg at avstandsmålingen med én og to sensorer var omtrent like nøyaktige. Testene viste også at det er mulig å bruke ultralydavstandsmålinger til å navigere i et rom. Testpersonen hadde større "synsfelt" med to sensorer enn med én, og det var derfor lettere å navigere. Det var enkelte ting som ikke ble detektert, som f.eks. objekter på gulv og døråpninger. Dette gjør at det må flere og mer nøyaktige sensorer til for å kunne "se" et helt rom. Overføringsmetoden for det reflekterte ultralydsignalet brukt i denne oppgaven, er ikke optimal fordi testpersonen ikke hørte mye annet enn pipingen til sensoren mens han gikk rundt. I sum betyr dette likevel at ultralyd kan ha nytteverdi for blinde, dersom disse problemene blir håndtert. | |
