Kairos. Rette ord i rette tid: En retorisk analyse av Jens Stoltenbergs tale under «Høymesse for sorg og håp» i Oslo domkirke 24. juli 2011
Abstract
Søndag 24. juli holdt statsminister Jens Stoltenberg en tale i Oslo domkirke under gudstjenesten som fikk navnet ‘høymesse for sorg og håp’. Foranledningen for talen var de grufulle terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli, som tok livet av 77 mennesker. Talen 24. juli ble senere samme år tildelt en internasjonal pris, utdelt på den årlige internasjonale taleskriverkonferansen. Talen ble omtalt som meget god, og jeg har i denne masteravhandlingen gjort en retorisk analyse av denne talen ut fra følgende tredelte problemstilling:Hvordan er talen strukturert, hvilke innholdsmomenter og språklige virkemidler består den av?På hvilken måte kommer ethos, logos og pathos til uttrykk i talen?Hvordan forholder talens innhold og stil seg til de ytre omstendigheter?I første kapittel omtaler jeg reaksjonene etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som ‘en nasjonal sorg’, og introduserer begrepet ‘et nasjonalt sorgarbeid’. Jeg omtaler også aktører i det nasjonale sorgarbeidet. Til slutt i kapittelet presenterer jeg min problemstilling.
I kapittel to gir jeg en kort gjennomgang av retorikkens historie, før jeg i tredje kapittel presenterer Stoltenbergs rolle. I dette kapittelet refererer jeg også talen i sin helhet, med nummereringer foran hver ytring.
Selve den retoriske analysen gjennomføres i kapittel fire, hvor jeg undersøker den retoriske situasjon, talens bestanddeler (inventio), talens disposisjon (dispositio) og talens utsmykning (elocutio), samt statsministerens fremføring (actio). Videre undersøker jeg forekomsten av appellformene ethos, pathos og logos.
I kapittel fem oppsummerer jeg mine funn. Jeg kommer tilbake til min problemstilling, og på bakgrunn av den konkluderer jeg. Gjennom min analyse mener jeg å ha holdepunkter for å si at statsministerens tale var et bidrag i det nasjonale sorgarbeidet. Ut fra analysen konkluderer jeg også med at talen var en meget god tale, både fordi statsministeren behersker kunsten å skjule sin retorikk, men også fordi talen var rette ord i rette tid.