«Det er viktig å slappe av og ikke bli opptatt hele tiden»: Om aspekt i norske andrespråkstekster

Abstract

Denne oppgaven tar for seg utfordringene norske andrespråksinnlærere har når det gjelder bruken av verbene være, bli, ha og få. Bakgrunnen for problemene skyldes at innlærerne ikke behersker det aspektuelle skillet disse verbene har i norsk. Aspekt som verbalkategori sier noe om situasjonsforløpet til handlinger, alt etter hvordan de begynner, varer, slutter eller eventuelt gjentar seg. Så mens være og ha uttrykker varige handlinger og derfor et statisk aspekt, gir bli og få fokus på begynnelsen og oppstarten i handlingers situasjonsforløp og har et dynamisk aspekt. En sammenblanding av de to aspekttypene kan føre til setninger som: (begge er hentet fra datamaterialet mitt) ”Jeg skal bli bestefar (…)og ha barnebarn” (s0550)”Jeg kjenner min beste venn siden hun er født” (s0127) Det er imidlertid ikke alle språk som har det samme skillet i bruken av være/bli og ha/få som på norsk og i den sammenheng trakk jeg blant annet fram engelsk. I og med at mange andrespråksinnlærere av norsk må antas å ha kjennskap til engelsk, vil det være en mulighet for at de først internaliserer det manglende aspektuelle skillet der, for så å overføre det til sitt norske mellomspråk. På den måten er det tidligere engelskkunnskaper som kommer inn og er årsaken til feilbruken av de fire verbene. Problemstillingen for denne oppgaven var derfor å undersøke om innlærere med norsk som S2 eller S3 påvirkes av sitt eget morsmål eller tidligere S2 (her: engelsk) i utviklingen av aspekt, med fokus på leksikalsk aspekt.

Undersøkelsen har blitt gjennomført som en korpusstudie hvor datamaterialet har bestått av tekster skrevet av norske andrespråksinnlærere hentet fra norsk andrespråkskorpuset (ASK). Jeg valgte å studere tekster fra informanter som hadde henholdsvis engelsk, tysk og spansk som førstespråk og har til sammen hatt 10 tekster fra hver av disse informantgruppene. I gjennomgangen av datamaterialet har jeg kartlagt bruken av de fire verbene både med tanke på antall feil og hvilke sammenhenger feilene forekommer i. Resultatet jeg satt igjen med var et overordnet mønster som viste at informantene gjorde de samme feiltypene, nemlig en sammenblanding av dynamisk og statisk aspekt, uavhengig av både førstespråks- og engelskbakgrunn. Dermed konkluderte jeg med at mitt datamateriale hadde et resultat som tilsa at informantene ikke var kommet til det nivået i sin norskinnlæring at de har observert og derfor heller ikke tilegnet seg det aspektuelle skillet. Imidlertid ønsker jeg ikke med mitt funn å avkrefte at det kan forekomme transfer fra engelsk som andrespråk og viste i den sammenheng til Bohnacker (2006) som påviste nettopp transfer fra S2.