Språklæring som medborgerlig kunst: Framstillinger av språklæring i en polsk-norsk kontekst

Abstract

Andrespråkslæring i en migrasjonssammenheng har tradisjonelt blitt beskrevet innenfor en psykolingvistisk eller sosiokulturell forståelsesramme. I denne avhandlingen beskrives ut ifra retorisk teori framstillinger av språklæring som en gruppe voksne innvandrere fra Polen utvikler i en intervjusammenheng. De sentrale spørsmålene i avhandlingen er hva slags språklæring vi finner i slike framstillinger som foregår på førstespråket, og hvordan de kan beskrives retorisk.

Basert på Eugene Garvers og Michael Billigs arbeider knyttet til retorikk og retoriske argumentasjon utvikles i avhandlingen en forståelse for hvordan den retoriske argumentasjonen fungerer som et organiserende mønster for samtalene, og således kan sies å virke tekstliggjørende slik dette begrepet (entextualization) har blitt utformet av blant annet Baumann og Briggs (1990).

Intervjuene som ligger til grunn for avhandlingen, er tekstliggjort til et sett transkripsjoner utformet etter en noe tilpasset versjon av tradisjonelle samtaleanalytiske transkripsjonskonvensjoner. Det er i transkripsjonsarbeidet særlig lagt vekt på levendegjøring av tanke og tale, og slik eksemplarisk praksis gis i avhandlingen en retorisk formulering.

Sentralt i lesningene av de tre utvalgte eksempeltekstene er etosbegrepet og forståelsen av etos som formet dels av hva det argumenteres om, og dels av måten som argumentasjonen blir til på i interaksjonen. De framleste mønstrene i etosutviklingen i de tre eksempeltekstene blir i avhandlingen satt inn i en videre sammenheng, der det aristoteliske skillet mellom virkemåter i læringsprosesser og medborgerlige aktiviteter er sentralt. Det hevdes i avhandlingen at dette skillet mellom to ulike, men sammenvevde virkemåter også gjelder språklæring som fenomen. Framstillinger av språklæring som aktivitet står således i et tettere forhold til det vi tradisjonelt oppfatter som språklæring, og det hevdes i avhandlingen at dette også gjelder de framstillinger som er formet på førstespråket.

Den retoriske forståelsen av andrespråkslæring som her skrives fram, vil kunne ha betydning for den rolle man gir førstespråket i andrespråkstilegnelsen, og setter diskusjonen om hvordan ulike språklige praksiser påvirker hverandre, inn i et nytt lys.

Second language learning in a migration context has traditionally been described within a framework of psycholinguistic or sociocultural understanding. This dissertation takes rhetorical theory as a point of departure and describes presentations of language learning made by a group of adult immigrants in an interview context. Its central questions are: what kind of language learning is to be found in such first language presentations, and how can they be described in rhetorical terms?

Based on work by Eugene Garver and Michael Billig connected to rhetoric and rhetorical argumentation, the dissertation develops an understanding of how rhetorical argument functions as an organisatorial pattern for the conversations or as "entextualization" as articulated by among others Baumann and Briggs (1990).

The interviews that form a basis for the thesis are entextualized as a set of transcriptions, these articulated according to a slightly adapted version of traditional conversation analytic conventions of transcription. The work of transcription gives special emphasis to the animation of thought and speech, and such animation is analyzed as an exemplary practice and given a rhetorical formulation.

Central to the readings of the three text examples is the concept of ethos and an understanding of ethos as formed in part by what is being argued about, and in part by the way in which argumentation arises in and through interaction. The patterns in the development of ethos in the three example texts are placed in a wider context, in which the Aristotelian distinction between processes and civic activities is central. The claim is made that this distinction between two different but entwined movements towards an end also holds for language learning as phenomenon. Accordingly then, the presentation of language learning as activity stands in a more intimate relation to what traditionally is conceived as language learning, and the dissertation contends that this also holds for presentations formed in the first language and concerns second language learning.

The rhetorical understanding of second language learning that here emerges might then have significance for the role given to the first language in second language acquisition, and it places in a new light the discussion of how different language practices affect each other. .