| dc.description.abstract | Emnet for dette arbeidet har vært kontekst innen runeforskningen og hvordan kontekst, på ulike nivå, kan påvirke tolkningsforsøkene av runeinnskrifter. Hvordan man forholder seg til kontekst innen runeforskningen, kan også være avgjørende for hvilken metode man bruker. Og metodevalg, i likhet med kontekstbruk, kan påvirke tolkningsresultatet.
Målet med arbeidet har vært å finne hvordan Magnus Olsen begrunnet sine tolkninger av de tre runeinnskriftene Strømsbrynet, Eggjainnskriften og N492 fra Nidarosdomen. Disse tre ble tolket i henholdsvis 1917, 1919 og 1960 av Magnus Olsen. Det har også vært et mål å se hva begrepet kontekst har å si for Magnus Olsens tolkninger, altså om og eventuelt hvordan han ble påvirket av kontekst.
I arbeidet har det blitt tatt utgangspunkt i artikler og foredrag om metode i runeforskningen og kontekst i runeforskningen. Michael Barnes artikkel ”Mål og metode i runeforskningen” og Jan Ragnar Haglands foredrag ”What does ’context’ mean in runology – and how are we to use ’context’ when interpreting runic inscriptions? Some points for a methodological discussion”, har vært utgangspunkt for forståelsen av metodebruk i runeforskningen, og forståelsen av kontekst innen runeforskningen.
Ved å trekke paralleller til allmennvitenskapelige teorier, har det blitt opprettet en forståelse for begrepet kontekst, slik vi forstår det i dag. Å trekke paralleller til allmennvitenskapelige teorier er gjort fordi det ikke er forsket og publisert noe særlig om dette begrepet spesielt innen fagområdet runeforskning.
For å komme fram til hvordan Magnus Olsen begrunnet tolkningsforsøkene av de tre valgte innskriftene, er det gjort en analyse av de tre tolkningene. Ved å løse opp helheten i tolkningene, har det blitt tydelig hvordan Magnus Olsen gikk fram i arbeidet med tolkningene og hvordan han begrunnet dem. Etter å ha funnet begrunnelsene for tolkningsvalgene, var det et mål å se hva begrepet kontekst har å si og hvordan Magnus Olsen ble påvirket av kontekstbegrepet – slik vi kjenner det i dag. For å finne hvordan Magnus Olsen ble påvirket av kontekst og om det var noen utvikling i bruken av kontekst fra første til siste innskrift, ble innskriftene satt opp mot hverandre. Jeg fant det hensiktsmessig å plassere funnene i tre kategorier; 1)Situasjonsbeskrivelser, 2)ekstern litteratur og 3)allerede tolkede linjer. Disse tre kategoriene er presentert og diskutert i kapittel 4 og 5. | nb_NO |
