| dc.description.abstract | Gjennom denne avhandlinga har presenteringskonstruksjoner i det norske mellomspråket til seks kinesiske informanter blitt undersøkt. Avhandlingas overordnede teoretiske rammeverk er generativ grammatikk, og mer spesifikt har jeg tatt utgangspunkt i Åfarli og Jins (2010) komparative analyse av presenteringssetninger i norsk og kinesisk for å komme fram til mine to hypoteser. Jeg har ønsket å finne ut hvorvidt informantenes førstespråk (S1) legger føringer for deres tilegnelse av norske presenteringssetninger med verbene være, komme, gå, sykle og svømme. Hypotese (i) gikk ut på at eksistensielle presenteringssetninger med være ville være problematiske for kineserne, fordi de tilsvarende kinesiske you-setningene har theta-posisjon på subjektsplassen. Hypotese (ii) predikerte at presenteringssetninger med verbene komme og gå ville være lettere for kineserne å tilegne seg på grunn av strukturelle likheter ved tilsvarende verb i kinesisk sammenliknet med verbene svømme og sykle, der det er forskjell i argumentstruktur i de to språkene.
Hypotesene ble presentert i kapittel 1, mens teoretisk bakgrunn og diskusjon utgjorde kapittel 2. I kapittel 3 redegjorde jeg for undersøkelsen som ble laget for å teste hypotesene, med tanke på utforming, gjennomføring og resultater. Kapittel 4 var avhandlingas analysekapittel, mens jeg oppsummerte og konkluderte i kapittel 5.
Hypotese (i) ble avkreftet, da presenteringssetninger med nettopp verbet være viste seg å være tilegna hos informantene. Tredjespråksperspektivet på språktilegnelse, som legger vekt på at også andre språk enn førstespråket kan påvirke tilegnelsen av et nytt språk, ble avgjørende for å forklare resultatene. Transfer fra informantenes andrespråk, engelsk, hadde, i kombinasjon med at være er frekvent i presenteringssetninger også i målspråket norsk, fått avgjørende betydning for tilegnelsen. Hypotese (ii) ble imidlertid bekreftet, men også her lot påvirkning fra engelsk seg spore i et samspill med transfer fra S1 og forhold vedrørende relevant innputt fra målspråket.
Avhandlinga viser hvor viktig det er å ta hensyn til tredjespråksperspektivet i forskning på andrespråkstilegnelse. Bruken av metodetriangulering har også vært et avgjørende grep, ettersom data fra andrespråksproduksjon er svært heterogene med mye variasjon både internt og på tvers av informanter. Tester med forskjellige vinklinger og som utfyller hverandre, er nødvendig for å oppnå valide resultater. | nb_NO |
