| dc.description.abstract | Denne studien er en lesning av Victoria Benedictssons roman Pengar fra 1885. Jeg tar for meg tidligere lesninger av romanen og jobber dels i forlengelse av dem, dels utover dem. Felles for de tidligere lesningene som blir gjennomgått er at de har vanskelig for å skille mellom fiksjon og virkelighet, og de leser Pengar som beretningen om Benedictssons liv. I denne studien har jeg forsøkt å frigjøre meg fra forfatteren, og leser romanen som autonomt verk. Lesningen viser hva tidligere lesninger har gått glipp av ved å lese romanen som beretningen om Benedictssons liv.
Avhandlingen er todelt, hvor første del består av kapittel 1, 2 og 3. I kapittel 1 presenterer jeg Pengar og Victoria Benedictsson, og gjør rede for utgangspunktet for avhandlingen. I kapittel 2 og 3 tar jeg for meg tidligere lesninger, med utgangspunkt i Birgitta Holms bok Victoria Benedictsson (2007) og Dobbeltblikket (1980) av Jette Lundbo Levy. Begge verkene står sentrale i forskningen rundt Benedictsson og hennes forfatterskap, og de viser hvordan tidligere lesninger har vært svært preget av å lese Pengar som en del av Benedictssons liv. Det jeg mener er problematiske lesninger av romanen, motiverer meg til å lese Pengar ut fra egne perspektiver og innfallsvinkler. Det er dette som er utgangspunktet for analysedelen, som utgjør andre del av oppgaven. Her gir jeg en inngående analyse av hovedpersonen i romanen, samt de mannlige karakterene. Jeg fokuserer på relasjonene mellom karakterene, og hvordan de utvikler seg gjennom romanen. I kapittel 5 om de mannlige karakterene er Pål Bjørbys avhandling The study of a vision in the authorship of Victoria Benedictsson (1983) en viktig sekundærkilde.
I kapittel 6 beveger jeg meg inn på en del av romanen som har fått overraskende lite fokus tidligere, nemlig kunst. Det er drømmen om kunsten som driver hovedpersonen gjennom romanen, og det er også kunsten som for alvor setter i gang hennes frigjøring. Gjennom å lese romanen med fokus på kunstens funksjon viser jeg hvordan romanen kommenterer sin samtid. Jeg viser hvordan Pengar gjennom å vise til Julius Kronbergs maleri”Jaktnymfen” fra 1876, tar del i sedelighetsdebatten. Romanen kommenterer også litteratur og penger, noe som blir belyst mot slutten av oppgaven. | nb_NO |
