Med leseren som vitne: Kulturell identitet og dokumentariske grep i Anja Breiens Kaniaw (2006)
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/243763Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteravhandlingen har som formål å undersøke hvordan det grenseoverskridende formspråket i bildefortellingen Kaniaw (2006) av Anja Breien, skaper en virkelighetseffekt i fiksjonsteksten. Slik aktualiseres fortellingens tematikk for leseren. Gjennom dokumentariske grep, blir leseren gjort til vitne for mennesker i vanskelige situasjoner, mennesker som ikke selv har mulighet til å formidle historiene sine.
Vitnerollen er vanskelig, nærmest umulig å gjennomføre på en tilfredsstillende måte. Ved å benytte seg av dokumentariske grep, først og fremst fotografiet, møter de mange fortellerene i boka noen av utfordringene med å formidle andres historier. Å snakke for andre medfører imidlertid alltid at man som forteller tar med seg noe av sitt eget inn i historien, om ikke annet fordi konteksten er enn annen en når man fikk overlevert det man vitner om. Ved å konkretisere og eksemplifisere den vanskelige fortellerhandlingen på flere nivå, understreker Kaniaw viktigheten av å ha stemmerett og frihet til selv å kunne ytre seg og bli hørt. Dette gjelder både på et individ- og mellommenneskelig nivå, og også på globalt nivå, både i og mellom stater.
Avhandlingen tar først for seg bokas tematikk på det diegetiske nivået, der begrepet kulturell identitet står sentralt. Så undersøkes Kaniaws tekstdel, både på det intradiegetiske, diegetiske og ekstradiegetiske nivået. Her er den episke ursituasjonen et gjennomgående motiv. Vitnerollen til Kaniaw og jeg-fortelleren, og dokumentarteori blir viktig. Til sist undersøkes fotografienes funksjon i boka. Her videreføres og utvikles forståelsen av vitnerollen og de dokumentariske grepene i bildefortellingen.
Kaniaw er en retorisk og sosio-politisk bildefortelling, som på samme måte som en dokumentar ønsker å formidle et synspunkt på et fenomen fra den utenomtekstlige virkeligheten, men som samtidig er fiksjon. Det uklare forholdet til fakta og fiksjon understreker bokas tematikk, der selve fortellerhandlingen, troverdighet og vitnerollen står sentralt.