• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Det viser seg at du er ekte nordmenn i stedet": Andrespråksbrukere, sted og tilhørighet

Reppen, Inger Agnete
Master thesis
View/Open
449165_FULLTEXT02.pdf (Locked)
449165_FULLTEXT01.pdf (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/243735
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for språk og litteratur [1321]
Abstract
Denne avhandlingen tar for seg sentrale aspekter ved andrespråksopplæring i det norske språksamfunnet. Nærmere bestemt har jeg tatt for meg problematikken rundt valg av opplæringsspråk i lokalsamfunn der nynorsk er offisiell målform og lokalbefolkningen bruker et talemål som skiller seg fra et østnorsk, bokmålsnært talemål. Som et konkret eksempel på et slikt lokalsamfunn har jeg tatt for meg Vinjekommune i Telemark, der det bor omtrent femti somaliske innvandrere.

For å skape et mest mulig helhetlig bilde av språklærings- og integreringsprosesser i små lokalsamfunn, har jeg i undersøkelsen tatt for meg flere ulike typer kildemateriale. I Vinje gjennomførte jeg kvalitative intervjuer med voksne, somaliske innvandrere, somaliske ungdommer vokst opp i Vinje, en lærer i norsk som andrespråk og den tidligere flyktningkonsulenten i kommunen. I tillegg har offentlige dokumenter som læreplaner og stortingsmeldinger vært viktige for å vise hvordan praksisene for andrespråksopplæring arter seg.

Bokmål er det suverent dominerende målformen i det norske språksamfunnet, og dette kommer også frem i de offentlige dokumentene jeg har tatt for meg. Det kan se ut til at det blir tatt for gitt at det også er bokmål som skal være undervisningsspråk i andrespråksundervisningen for voksne innvandrere.

Læreplanene i norsk som andrespråk gir på sin side ingen føringer for hva slags målform som skal brukes, og det er således opp til den enkelte kommune å velge målform for sine andrespråkselever. Utvalget av lærebokmateriale er langt mindre på nynorsk enn på bokmål. Dette, kombinert med faktorer som den voldsomme overvekten av bokmål i massemedia, bidrar til at de fleste andrespråkslærere velger å undervise i bokmål, på tross av at de selv kan være nynorskbrukere. Her er det rimelig å anta at språkholdninger også spiller en stor rolle – lærerne ønsker kanskje å skåne elevene sine fra å bli brukere av en markert "minoritetsmålform".

Fra innvandrernes eget perspektiv kan det imidlertid se ut til at bruk av nynorsk og dialekt har en positiv signaleffekt – det markerer tilhørighet og lojalitet til et lokalsamfunn, og skiller dem fra innvandrere i de store byene. Slik kan de markere seg som individer, og unngå å bli plassert i en samlekategori det knytter seg negative holdninger til. For dem er det lokale språket en viktig del av integreringsprosessen, og de ønsker å kunne markere tilhørighet gjennom språket.
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit