Utforskende arbeidsmåter - en undervisning for alle? - Naturfagslæreres arbeid med å differensiere undervisningen gjennom bruk av utforskende arbeidsmåter

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg bruk av utforskende arbeidsmåter. Barn og unges første møte med naturvitenskapen skjer som oftest gjennom naturfaget i skolen. Det er på mange måter undervisningen her som legger grunnlaget for de unges holdning til fagområdet også senere i livet, blant annet ved valg av studier. Utforskende arbeidsmåter er ansett som en av de mest effektive måtene å arbeide på i undervisningen for å vekke de unges interesse, samtidig som det fremmer et faglig utbytte. Denne studien søker å finne svar på om utforskende arbeidsmåter er en egnet måte å arbeide på i undervisningen for å treffe alle elevene på ungdomstrinnet. Gjennom en fenomenologisk studie med sju lærerintervjuer var målet å se hvilke erfaringer disse lærerne har angående bruk av utforskende arbeidsmåter med tanke på inkludering av og tilrettelegging for elevene. Lærerne ga generelt inntrykk av at de hadde lite erfaring med å bruke utforskende arbeidsmåter som verktøy for differensiering. Utforskende arbeidsmåter ble i hovedsak benyttet for å variere undervisningen, vekke elevenes interesse og motivere. Når lærerne benyttet utforskende arbeidsmåter, ble elevene ofte satt i grupper valgt av lærer. Flere av lærerne ga inntrykk av at det å sette sammen gode grupper har stor betydning for at alle elevene skal ha læringsutbytte. De fleste lærerne uttrykte at alle elevene har utbytte av å arbeide utforskende. Noen lærere så muligheter ved at elevene er de som driver prosessen,noe som gjør at læreren kan være mer tilgjengelig til å støtte og tilrettelegge der det er behov. Resultatene gir grunnlag for å konkludere med at utforskende arbeidsmåter er komplekse arbeidsmåter med mange muligheter. For at man i norsk skole i større grad skal kunne implementere slike arbeidsmåter, vil lærere ha behov for opplæring. Dermed kan det se ut til at det er nødvendig med en mer systematisk etter-og videreutdanning av lærere, i tillegg til økt kollegiesamarbeid og kunnskap fra ledelsens side. Av erfaringene som lærerne kunne vise til kan gode muligheter for inkludering gjøre utforskende arbeidsmåter godt egnet i naturfagklasserommet. Dette forutsetter at lærere kan lage gode, selvdrevne grupper. Lærerrollen ved slike arbeidsmåter viser seg å kunne gi spesielle muligheter for tilrettelegging. Det er viktig at lærerne er bevisst sin rolle og hvilke muligheter den gir med tanke på tilrettelegging for at elevene skal få et godt utbytte.

This master thesis examines use of inquiry based science education. For children and youngadults the first meeting with Natural science is often through the subject in school. In many ways the teaching here lays the foundation for the young ́s attitude towards the subject later in life, for instance when choosing their area of study. Inquirybased science education is found to beone of the most efficient ways of teaching. It is especially known for increasing interest and attainment levels, while stimulating conceptual knowledge. This study seeks the answer to whether inquiry based science education ́s potential is suitable for all kinds of pupils from the weakest to the most able in lower secondary school. The study is phenomenological and consists of seven interviews with natural science teachers. The main objective was to see what kind of experiences these teachers had using inquiry based science education as a method of inclusive and adapted education amongst the pupils.The teachers gave a general impression of having little experience with using inquiry based science education as a tool for differentiation. It was mainly used for variational purposes, to motivate and increase interest among the pupils. When teachers used inquiry based methods the pupils were often put into groups decided by the teacher. Many of the teachers stressed the importance of group dynamics to insure the learning outcome of all pupils. Most teachers expressed that all pupils benefit from working within inquiry based science education. When the process itself is driven by the pupils,some teachers saw an opportunity to be more available to support and adapt to the pupil ́s needs. The results gives a foundation to conclude that inquiry based science education are complex methods which can be carried out in many ways. In order for Norwegian schools to be able to implement these working methods to a great extent, the teachers will need training. It can therefore seem as though it is necessary with a systematic supplementary training of teachers, in addition to a closer cooperation with colleagues and an increased knowledge for the administration. The teachers experiences showed that inquiry based science education ́s inherent quality of including pupils, makes it well suited in the subject of natural science. This presumes that teachers are able to put together groups that function well. The teacher’s role when using these working methods has a potential togive good opportunities for adapted education. It is important that the teachers are aware of their own role and what it can offer. Enabling the pupils to maximize their learning outcome.