Lingua franca, prestisje språk og forestilt fellesskap:: Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst

Abstract

 Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap: Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst.

Den overordna problemstillinga i avhandlinga er: ”Hva er hovedfaktorene som påvirker forholdet mellom det norske og det engelske språket i akademia i Norge, og hva er konsekvensene av eventuelle endringer i dette forholdet?”. Avhandlinga består av to deler, der den første er en gjennomgang av det engelske språkets stilling ved universitetene i nord- og vest-Europa og av relevant politikk på internasjonalt og norsk nivå. Avhandlingas andre del består av et kasusstudium av en enhet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Kasusstudiet følger denne enhetens forberedelser til og innføring av engelsk som det eneste undervisningsspråket, og ser på når og på hvilke måter engelsk, norsk og andre språk blir brukt, på studenters og ansattes meninger og opplevelse av dette, og på grunner og motivasjoner bak vedtaket om å la engelsk bli det offisielle undervisningsspråket.

Metodene som er brukt, er først og fremst kvalitative, men med noe støtte i kvantitativ metode. I avhandlingas første del gjøres det bruk av skriftlige kilder, samt intervju med enkelte sentrale politikere. I avhandlingas andre del er metodene intervju og observasjon, med støtte i spørreskjema i den tidlige fasen av undersøkelsen.

Den teoretiske bakgrunnen ligger hovedsakelig i begrepene domene og domenetap, og avhandlinga er ment å skulle bidra til videre teoretisk utvikling og avgrensing av disse begrepene. Andre viktige teoretiske innfallsvinkler er globaliseringsforskning og Pierre Bourdieus teorier om den språklige ”markedsplassen”.

Tolkningen av funnene viser at måtene det engelske språket brukes på i universitets-Norge ikke bare er et resultat av et behov for å kommunisere via et fellesspråk i en verden der globalisering og internasjonalisering står stadig mer sentralt. I tillegg til dette behovet for et lingua franca brukes engelsk også for å gi økt prestisje, og dessuten for å gjøre koplinger til visse fellesskap.