Bevegelse og uttrykk: Gestiske strukturer i tidligmodernistisk dans

Abstract

Avhandlingen tar utgangspunkt i ideer og praksis hos danseskaperne Isadora Duncan og Ruth St. Denis samt i Rudolf Steiners danseuttrykk som kalles eurytmi. Mens tidligere akademisk forskning på dette feltet fortrinnsvis har vektlagt biografiske forhold for de aktuelle danseskaperne, har denne avhandlingen satt bevegelse i sentrum for. Den undersøker hvordan Duncan, St. Denis og Steiner eksperimenterte med bevegelsens uttrykksregister. De hadde forankring i symbolismens ideer der samspillet mellom de forskjellige kunstarter, individuasjon og vektlegging av sansene var aktuelle kunsttilnærmelser. Disse danseskaperne var engasjert i kroppens uttrykk og de forstod kroppen som bærer av innsikt. De vektla sjelens bevegelse i dansen. Musikalske og språklige elementer samt mytisk billedmateriale ble kilde til bevegelsesuttrykk. På tross av mange likhetstrekk, har de forskjellig tilnærming til dans. Sammenlagt utvikler de et rikt spekter av måter å arbeide med bevegelse på. Intensjonen med avhandlingen er å belyse det store felt av bevegelsesmuligheter som er knyttet opp mot de danseretningene som ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan kroppsbevegelse knytter seg opp mot lyd, musikk, tale, bilde og fortellende elementer, er et hovedfokus. For å få et verktøy til å studere den siden ved dansen som danseskaperne kalte sjelens uttrykk, brukes gestikk som kjernebegrep. Dette er utviklet fra fenomenologen Maurice Merleau-Pontys teorier. I gestikk er bevegelsens intensjon, hva danserne ønsker å formidle, hva de forestiller seg og hvilke idéer de selv forholder seg til, av betydning for bevegelsesuttrykket. Derfor får danseskapernes idéer, samt intervjuer av dansere og pedagoger som i dag viderefører disse tradisjonene, en stor plass. Gjennom casestudier basert på intervjuer og analyser av danser som er videreført innenfor de respektive tradisjoner i vår egen tid, kartlegges en rekke forskjellige prinsipper for bruk av gestikk. Forfatteren har valgt å ha en søkende og åpen holdning som etterstreber å forstå hva de forskjellige dansere og tradisjonsformidlere kan mene når de uttrykker seg om idéer de er inneforstått med, og når de bruker ord som er uvanlig i et akademisk språk i dag. Forskningsarbeidet et skritt på veien til å kartlegge et bevegelsesmateriale som ellers er blitt utdypet i praksis innenfor de respektive dansetradisjoner. Et overordnet mål er at kartleggingen skal kunne gi grunnlag for videre utdyping og systematisering av bevegelsens uttrykksmuligheter