Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOlsen, Ninni Rotmo
dc.date.accessioned2017-03-20T15:35:47Z
dc.date.available2017-03-20T15:35:47Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2434775
dc.description.abstractMed utgangspunkt i et eksplorativt forsknings- og utviklingsprosjekt for formgivningsfag vg3, er improvisasjon et nøkkelbegrep i konstruksjon av et STUNT. Sammen med elever og aktører i skolen har jeg eksperimentert med ulike måter å arbeide på. På grunnlag av studien har det kommet frem en kreativ arbeidsform basert på dramaturgiske grep. I prosessen har virkelighetsnære kontekster ført til en arbeidsmodell omtalt som LE I K. LEIK er ett av oppgavens hovedsakelige kunnskapsbidrag, og det betyr at improvisasjon (S) spisser, (T) tirrer og skaper (U) undring til en læringsprosess som utvikles i improvisasjon gjennom gjensidig nærhet (N) og tillitsforhold (T). Bokstavene LE (lærer/elev), I (improvisasjon) og K (kreativitet) står for ulike betydningsprosesser i praktisk-estetisk formarbeid. Dette representerer kognitive, praktiske og affektive prosesser. I undersøkelsen er forholdet mellom læreplanmål, elevenes erfaring med digitale verktøy og kunst noe som tematiserer og problematiserer kompetansemål. Undersøkelsen ser hvordan elevene anvender egne erfaringer med kunst, sosiale medier og teknologi for egne representasjoner basert på sine intensjoner, hensikter og meninger. Jeg ser om elevens kompetanse knyttes til kreativitet i «betraktende og bearbeidende og tilstedeværende» situasjoner. Studien har et konstruktivistisk og sosiokulturelt læringssyn. I forskningsprosessen er et av poengene at elevene ut fra tema utvikler problemstillinger selv. De er med på å forme et visuelt oppdrag når de undersøker og promoterer egne ideer for å nå et «goal». Elevenes formaktivitet utgjør studiens forsknings- og utviklingsfelt gjennom et utviklende stunt. I dette kunstdidaktiske landskapet er forståelsen av «den andre» noe som muliggjør et estetisk møte. Bildenes inntrykks- og uttrykksside inngår i diskursen for hvilke konsekvenser tenkningen får for det kunstdidaktiske feltet. Resultatet av denne studien kan bidra til å utvikle en undervisningspraksis som trekker linje fra lek som estetisk grunnform til estetisk fagarbeid. Dramaturgiske begreper bidrar som metode for å utforske, skape og betrakte estetisk arbeid. Sentrale teoretiske dialogpartnere gjennom studien er: Aure, 2011; Kress & van Leeuwen, 1996; Østern & Øyen, 2014; Hohr, 2013, Rasmussen & Gjærum, 2012.nb_NO
dc.description.abstractBased on an explorative research and development project for art and design in the third year of upper secondary school, improvisation is a key concept in the construction of a STUNT. Along with pupils and actors in an upper secondary school, I have experimented with different ways of working. The study has revealed a creative practice that is based on dramaturgical grip. In the process, realistic contexts have led to a working model referred to as LE I K. LEIK (translated from Norwegian: PLAY) is one of the major contributions to knowledge from the exercise, and it signifies that improvisation sharpens (S), provokes (T) and creates wonderment (U) for a learning process that develops within improvisation through mutual proximity (N) and a relationship of trust (T). The letters LE (teacher / pupil), I (improvisation) and K (creativity) stand for various processes of significance in practical aesthetic design work. These represent cognitive, practical and affective learning processes. In the research- and development (RnD) project the relationship between learning objectives, pupils' experience with digital tools and art is something which thematises and problematizes competence aims. The RnD project looks at how pupils use their own experiences with art, social media and technology for their own representations based on their intentions, motives and opinions. I look at whether the pupil's competence is linked to creativity in "reflective and adaptive and immediate" situations. The study has a constructivist and socio-cultural view of learning. In the research process one of the points is that the pupils themselves develop the issues from the theme. They assist in the shaping a visual assignment when they investigate and promote their own ideas to reach a "goal". The pupils’ design activity constitutes the study’s research and development field through an evolving stunt. In this landscape of teaching and learning in the arts the understanding of "the other" is something, which enables an aesthetic meeting. The perceptional and expressional side of the images is included in the discourse for whatever consequences the thought acquires for the field of art teaching and learning. The results of this study may help to develop teaching practices that draw lines from play as a basic aesthetic shape to aesthetic workmanship. Dramaturgical concepts contribute as a method to explore, create and contemplate aesthetic work. Central dialogue partners throughout the study have been: Aure, 2011; Kress & van Leeuwen, 1996; Østern & Øyen, 2014; Hohr, 2013; Rasmussen & Gjærum, 2012.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleEn studie av stuntet som dramaturgisk grep for å fremme kreativitet i et kunstdidaktisk undervisningsforløpnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel