Hvilke tanker og refleksjoner gjør jenter om sitt utradisjonelle yrkesvalg i den videregående skole? - En kvalitativ studie av jenters yrkesfaglige valg i videregående skole

Abstract

Likestilling skal være en naturlig del av et demokratisk samfunn, men fortsatt er det store kjønnsforskjeller ved yrkesvalg, og rett og slett det å bli hørt og respektert som menneske og borger. Styringsdokumentene viser klar vilje til likestilling i yrkeslivet, men forandringen skjer langsomt og er nærmest usynlig innenfor det yrkesfaglige området i videregående skole. Denne masteroppgaven handler om de moderne jentene som er på vei inn i det yrkesfaglige utdanningsfeltet. Problemstillingen er: Hvilke tanker og refleksjoner har jenter om sitt grensesprengende yrkesvalg i den videregående skole? Dette klargjøres gjennom 3 forskningsspørsmål: • Hva er det som gjør at informantene søker til utradisjonelle yrkesvalg og med det bryter med kjønnsrollemønstret i samfunnet? • Hvilke erfaringer og refleksjoner har informantene gjort gjennom skolegang og yrkesvalg? • Hvilke oppfatninger har informantene av egen identitet? Jeg valgte en kvalitativ metode med dybdeintervju med forskjellige forskningsdesign: Semistrukturert intervju og livshistorieintervju, samt brev. Ti jenter har svart på undersøkelsen, av totalt 120 som går i yrkesfagene bygg og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektro i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Resultatet fra empirien viser at mine informanter beskriver seg selv som bestemte, sta, viljesterke og de lar seg avfeie på noe vis. Samtidig er de sårbare for negativ oppmerksomhet, rett og slett fordi de skiller seg ut. De ønsker seg den samme adgang til yrkesfaglig utdanning som gutter. Men samtidig møter de motstand og gammeldagse holdninger, spesielt blant venner og lærere. Min studie viser også at disse jentene ikke en homogen gruppe, selv om de har noen felles erfaringer med å tilhøre et synlig mindretall i et mannsdominert miljø. Jeg håper denne masteroppgaven og annen forskning kan få konsekvenser for yrkesdidaktikken og yrkespedagogikken i den videregående skolen når det gjelder utfordringer med en «merket minoritet» som jenter i gutteklasser kan kalles.

Equality should be a natural part of a democratic sociality, but there are still big differences related to sex concerning choice of career, and simply to be heard as a human being and citizen. Policy documents show clear will to equality in careers, but changes happen very slowly and seem almost invisible in vocational classes in high school. This master thesis is about girls that choose a career in this vocational field of education. The research question are: What thoughts and reflections to girls have about their untraditional choice in education? I will show this in three research questions: • Why do my informers have their untraditional choices, and in that way break the gender roles in sociality? • What experiences and reflections have informers done through classes and choice of careers? • What perception to my informers have of their own identity? I selected a qualitative method with in-depth interviews, and three different research designs: Semistructured interviews, interviews of life history and letters. Ten girls have responded on my request, of a total of 120 that now study in vocational classes in building technology, technic, industry and electro in Sør Trøndelag fylkeskommune. Results from my studies shows that my informers describe themselves as determined, stubborn, strong-willed and they won`t let themselves be ignored in any way. But a they are also vulnerable to negative attention, simply because they are choosing their own way. They only wish same access to vocational career as boys. Simultaneously, they meet resistance and old fashioned attitudes, especially from friends and teachers. My study also shows that these girls are not a homogeneous group, even if they have common experiences in being a visible minority in a male dominated environment. I wish this master thesis and other research will have consequences for profession education policy and profession sped in higher school concerning challenges with a “marked minority”, as we can call girls in male dominated classes.