Scoop and Share - Exploring the use of Digital Curation in the ESL classroom

Abstract

The aim of this study is to explore the potentials of digital curation in an educational context. I wish to illuminate how this approach can promote digital literacies for the 21st century, and furthermore how students understand and experience being digital curators, developing Personal Learning Networks, and reading and writing online. To find answers, a research project was conducted among ESL learners in an upper secondary school in Sør-Trøndelag. During this project, 22 students used the digital curation tool Scoop.it to find resources and to learn about the topic multiculturalism over a period of four weeks. This study can therefore be characterized as digital literacy research, as it explores how people act, learn, communicate and distribute knowledge while using digital technology. To do this, observations, a digital survey, interviews and collecting authentic student texts were used as methodological approaches for collecting data. The study has found that digital curation can be a valuable approach to promote skills such as searching, evaluating, commenting, sharing, reading and writing. These skills are closely connected to collaboration, comprehension and critical thinking, which are significant literacies for today’s digital learners. Most of the students in this project experienced digital curation as useful for gathering digital resources, and they valued being able to choose texts to read from a variety of web pages. Furthermore, writing insight-comments in accompany with the collected resources, appeared to make the students more critical regarding what sources they chose to curate. The study also found that the various acts of digital curation take place at different taxonomic levels, which means that this connectivist learning approach can find support in Blooms’ Revised Taxonomy for cognitive processes. However, the students only got a taste of developing their own Personal Learning Networks, which means that there are a great deal of potential linked to digital curation waiting to be explored. Consequently, I believe digital curation can provide a valuable contribution to schools aiming to have an active, yet critically conscious relationship to new technologies, and to teachers who recognize the potentials found in the encounters between traditional teaching and a digital culture for knowledge.

Målet med denne studien er å utforske potensialet som ligg i å arbeide med digital kuratering i ein fagleg kontekst. Eg ynskjer å setje søkelys på korleis ei slik tilnærming kan fremme digitale literacies for det 21.århundre, og vidare sjå på korleis elevar sjølve opplever å vere digitale kuratorar, å utvikle personlege læringsnettverk, samt då lese og skrive på nett. For å finne svar, vart eit forskingsprosjekt gjennomført blant engelskelevar ved ein vidaregåande skule i Sør-Trøndelag. I løpet av dette prosjektet arbeidde 22 elevar med det digitale kurateringsverktøyet Scoop.it, for å finne ressursar og for å lære om temaet multikulturalisme over ein periode på fire veker. Denne studien kan dermed kallast digital literacy-forsking, sidan den utforskar korleis menneskjer handlar, lærer, kommuniserer og distribuerer kunnskap ved hjelp av digital teknologi. Dette vart gjort gjennom metodar som observasjon, ei digital spørjeundersøking, intervju, samt innsamling av autentiske elevtekstar. Denne studien har funne ut at digital kuratering kan vere ei nyttig tilnærming for å fremme ferdigheiter som søking, evaluering, kommentering, deling, lesing og skriving. Desse ferdigheitene kan vidare knytast til samarbeid, forståing og kritisk tenking, som er sentrale literacies for dagens elevar. Dei fleste elevane i prosjektet verka å oppleve digital kuratering som nyttig for å samle digitale ressursar, og dei sette pris på å velje tekstar å lese frå ei rekke nettsider. Å skrive såkalla innsiktskommentarar til ressursane verka vidare å gjere elevane meir kritiske til kva kjelde dei valde å kuratere. Studien har også vist at dei ulike handlingane i ein digital kurateringsprosess kan finne stad på ulike taksonomiske nivå. Dette betyr at ein slik konnektivistisk læringsaktivitet kan finne støtte i Bloom sin reviderte taksonomi for kognitive prosessar. Samstundes fekk elevane berre ein smakebit på prosessen å utvikle eit eige personleg læringsnettverk, noko som betyr at det framleis ligg eit stort potensiale i læringsarbeidet med digital kuratering som ventar på å bli vidare utforska. Basert på denne studien, meiner eg at digital kuratering vil vere eit verdifullt bidrag til skular som tek sikte på å ha eit aktivt, men samstundes eit kritisk bevisst forhold til ny teknologi, og til lærarar som verdsetter potensialet som finst i møtet mellom tradisjonell undervisning og ein digital kunnskapsskultur i det 21.århundre.