IMPROABILITY - Hvordan gjenkjenner underviseren det øyeblikket som avgjør om hun klarer å benytte sin beredskap for å begå pedagogisk improvisasjon og utøve sin Improability?

Abstract

Masteroppgaven «Improability» har til hensikt å vise en forståelse for hvordan underviseren benytter seg av pedagogisk improvisasjon i undervisning. Et fenomen som innebærer taus kunnskap og medierte handlinger som ligger i forskningsdeltakerne sine erfaringer og opplevelser. Målgruppe for oppgaven er kunstfagspedagoger og pedagoger i alle danningsarenaer, der en formidling, kan åpne opp for en brobygging mellom to ulike men kombinerbare arenaer og fungere som et pedagogisk verktøy. En formidling som kan gi økt interesse og kunnskap om fenomenet pedagogisk improvisasjon. Studien er kvalitativ og inndelt i tre ulike metodiske faser for de ulike delene av prosessen. Metodetriangulering for generering av empiri. En hermeneutisk fenomenologisk tilnærming i analyseprosessen. En narrativ tilnærming og analyse av historie for å presentere og drøfte funn i møte med relevant teori. Analyser av historier fra mine tre forskningsdeltakere har bidratt til å artikulere deres historier som funn og knyttet til begreper. Jeg har benyttet etablert teori fra teaterfeltet basert på øvelser og teknikker fra improvisasjonsfaget, lærerens profesjonsferdighet og lærerkropp. Problemformulering for oppgaven er: Hvordan gjenkjenner underviseren det øyeblikket som avgjør om hun klarer å benytte sin beredskap for å begå pedagogisk improvisasjon og utøve sin Improability? Mine funn blir presentert og drøftet ved hjelp av to forskningsspørsmål. Gjennom presentasjon av funn og drøfting viser jeg at min studie om pedagogisk improvisasjon kan forstås som en mediert handling. Gjennom å eksperimentere og utforske i undervisningen, trår underviseren inn i grenseland og tilegner seg erfaringer som hun omformer og tilpasser i nye kontekster. Undervisning er en kroppslig praksis, noe som fører til at underviseren lytter, ser og sanser med kroppen for å gjenkjenne spontane impulser og inntrykk. Noe jeg viser som avgjørende for å agere «in action». Ved hjelp av lærerkropp ser underviseren at hun må benytte seg av sin beredskap for å begå pedagogisk improvisasjon. Beredskap er ulike teknikker og øvelser som er erfaringsbaserte og opplevde, som gjennom eksperimentering og praksis blir en mediert handling. Improability er evnen til å handle, ved hjelp av lærerkropp og pedagogisk improvisasjon, som åpner opp for muligheter, der underviseren trer inn i grenseland.

The master thesis «Improability» intends to gather an understanding of how the teacher makes use of pedagogical improvisation in their instructing. A phenomenon that involves tacit knowledge and mediated actions that already is a part of the knowledge and experience of the research participants. The target group for this thesis is art educators and teachers within all areas of formation where teaching can open for the possibility of building bridges between two different but still combinable arenas and as an educational tool. A teaching method that can increase the interest and knowledge of the phenomenon of pedagogical improvisation. The study is qualitative and divided into three different methodical phases for the different parts of the process. The methodological approach is characterised by a triadic structure to generate empirical data. In the analysis, the study has used a hermeneutics phenomenology approach. A narrative approach and analyse of history to present and to discuss the findings in light of relevant theory. Analyses of stories told by three of the research participants has contributed to articulate their stories and tied them to their notion of meaning. I have made use of established theory from the field of theatre based on exercises and techniques from the subject of improvisation, the educators professional qualifications and the teacher`s bodily cognition. The problem as presented in this thesis is: How does the teacher recognise the moment that depends on whether she is able to use her preparedness and to move into a pedagogical improvisation and carry out her Improability? My findings are presented and discussed on the basis of two scientific questions. They treat the teacher`s bodily cognition and the exact moment the educator is dependent of recognizing. The other is what preparedness the educator uses to commit a pedagogical improvisation. Through the presentation of finds and discussion, I show through my study that pedagogical improvisation, can be understood as a mediated action. Through experimenting, the teacher explores on the edge and acquire knowledge. She has the potential to reformulate and adapt to fit new contexts. Education is a physical practice, something that leads to what the educator hears, sees and gathers impressions by using all her senses to recognise spontaneous impulses and impressions. Something I show as crucial to act “in action”. With the help of the teacher`s bodily cognition the educator sees that she needs to use her preparedness in order to use pedagogical improvisation. The preparedness is different techniques and exercises that are experienced and perceived, and that through experimenting and practice becomes a mediated action. Improability is the ability to act, through the help of the teacher`s bodily cognition and pedagogical improvisation, that opens to new opportunities as the educator walks on the edge, into an unknown territory.