| dc.description.abstract | Bakgrunn: Vi er tre sykepleiere som deler interessen for å ta i bruk teknologi i helsevesenet i langt større grad enn det vi gjør. Med lang yrkesbakgrunn fra helsevesenet har holdningene til å ta i bruk teknologi hovedsakelig vært med mål om å effektivisere arbeidshverdagen. Vi mener rett bruk av velferdsteknologi kan gi store gevinster for innbyggerne så vel som det offentlige. Denne masteroppgaven er en studie av pasientopplevelsen i et spesifikt prosjekt kalt United4health (U4H). U4H er en del av et større forsknings prosjekt i EU rettet mot mennesker med kroniske sykdommer. I Norge har man testet ut innovative løsninger til hjemmeboende pasienter med KOLS. Pasientene har benyttet monitorering og nettbrett for daglig innrapportering av allmenntilstand til en telemedisinsk sentral. Sykepleiere har fulgt pasientene opp på avstand fra sentralen, og har utøvd både rådgivende og behandlende helsehjelp. Sentralen har i prosjektperioden gjennom to år servet syv kommuner.
Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å definere betingelser som må være til stede for at avstandsoppfølging kan være et godt supplement i oppfølgningen og behandlingen av hjemmeboende mennesker med kronisk sykdom.
Metode: Studiet har benyttet metode av deskriptiv, kvalitativ design. Data ble samlet inn som individuelle, semistrukturerte intervju. Syv pasienter, fem sykepleiere og prosjektleder ble intervjuet.
Resultat: Studien viser at det er visse betingelser som må være til stede for at pasientene og helsepersonellet skal oppleve avstandsoppfølging som en hensiktsmessig tjeneste.
Pasientene fremhevet følgende betingelser; Gode relasjoner med helsepersonellet på sentralen og opplevelse av mestring og autonomi, tilgang på faglig ekspertise, kontinuitet i oppfølgningen og mulighet for individuelle avtaler, visshet om mulighet for personlig bistand ved endret bistandsbehov, mestring av teknologisk løsning. Til tross for mye tekniske problemer som følge av blant annet dårlig dekning, opplevde samtlige at tjenesten gav trygghet ved at de alternativt kunne bruke telefon.
Helsepersonell fremhevet følgende betingelser for å gi en forsvarlig tjeneste på avstand; Gode rutiner, opplæring i KOLS og teknologiske løsninger, tilgang på pasientdata, tid til å forberede seg før konsultasjonene, gjensidige avtaler med pasientene og mulighet for å bemanne opp ved stor pågang til tjenesten.
Hovedkonklusjon: Pasientene opplevde å ha et tilbud som gav dem trygghet ved at de hadde tilgang på et faglig og sosialt kompetent personell. Monitorering og avstandsoppfølging bidro til forutsigbarhet, opplevelse av frihet og ivaretakelse av privatliv og autonomi. Fra et pasientperspektiv opplevdes telemedisinsk oppfølging som tilstrekkelig, velegnet og foretrukket helsetjeneste i en stabil fase av sykdommen.
Av hensyn til pasientsikkerheten må helseorganisasjonen som er ansvarlig for telemedisinsk tjeneste sikre at ansatte følger bedre opp rutiner i forhold til tverrfaglig samarbeid. | |
