Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUlrichsen, Gry Olsen
dc.date.accessioned2017-02-14T15:07:23Z
dc.date.available2017-02-14T15:07:23Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2430799
dc.description.abstractHensikten med studien er å undersøke og bidra med kunnskap om hvordan kunstpraksis i en pedagogisk kontekst kan utvikles. Empirisk materiale genereres gjennom Tenthaus Oslos virksomhet, et selvorganisert kunstnerdrevet initiativ, i samarbeid med grunnskoleavdeling for minoritetsspråklig ungdom ved Sofienberg videregående skole. Forskningsprosjektet har vokst fram på bakgrunn av refleksjoner etter mange år som kunstlærer og gjennom en relasjonelt fundert kunstpraksis og. I studien spør jeg, fra et kunstnerperspektiv, hvordan en inkluderende og integrert kunstpraksis konstitueres og hvordan relasjonelle aspekt kan få betydning for kunstmøtenes læringspotensial. Metodologisk utvikles forskningen innenfor rammene av en aletisk hermeneutikk og en kunstinfluert holdning til kvalitativ forskning. Prosessen har en abduktiv, interaktiv og praksisnær tilnærming med fokus på kollaborative aspekt mellom forsker og forskningsdeltakere i ulike faser. Empirisk materiale genereres gjennom semistrukturerte intervju, dekonstruerende dialog, rhizomatisk samskriving og deltakende observasjon. Studien foreslår poetisk dokumentasjon som verktøy for å skape distanse i forskning der forskerens nærhet til forskningsfelt og forskningsdeltakere er bærende element. Tid, rom og utveksling identifiseres i materialet som sentrale didaktiske komponenter i en delt estetisk praksis der tillit og nærhet ser ut til å være avgjørende både i forhold til utviklingen av relasjonen lærer-kunstner og elev-kunstner. Den organiske prosessen løftes fram som et kjennetegn for å utvikle en didaktikk på kunstens premisser og balanserer kunstnerisk og pedagogisk forankring. Et kritisk moment for utviklingen av potensialet i møtet mellom de to sektorene ser ut til å være intensivering av utveksling på ulike nivåer mellom lærer og kunstner. Innrammet av relasjonelle aspekter tolkes kunstmøtene basert på samhandling gjennom praktisk erfaring som en katalysator for å utvikle kulturell kompetanse gjennom meningsskaping. Studien diskuterer i en videre forstand hvordan kunstmøter i en pedagogisk kontekst kan utgjøre medborgerskap-som-praksis.nb_NO
dc.description.abstractMy research project aims to analyse the relationships created between a relational/socially engaged art-practice occurring in a specific pedagogical environment and more general pedagogic, and social, endeavours. It also seeks to develop strategies to help create a reflective dialogue between the artists and those more directly involved in the pedagogical context in which the art-practice is taking place. Having been teaching art at an art college for some years and in a relational art-practice my research project originated in my reflections on such involvements and in my desire to more deeply explore the encounters between pedagogical and artistic processes to enable these to be more clearly articulated. The empirical material for this project will be gathered from an artist-run project space for contemporary art (Tenthaus Oslo) that gives pupils attending secondary school for minority speaking youth at Sofienberg High School an opportunity to experience art at first hand thereby gaining not only practical experience but the ability to critically reflect. The study will connect hermeneutic research rationale to art informed enquiry and will explore a dialogic framework that involves an understanding of qualitative research as an interconnected and mutually influential series of dialogic processes. Time, space and exchange are identified in the material as central didactic components in a shared aesthetic practice where trust and empathy are crucial to the development of a didactic, which balances both pedagogic and artistic requirements. A crucial point for allowing art education to develop from being regarded as simply one of many other curriculum subjects, to being acknowledged as a means of enabling the aesthetic dimension of other subjects to be fully appreciated, is that there must be an intensification of exchange between teachers and the artist and that this must occur on many different levels. The study interprets the art meetings in Tenthaus Oslo as a catalyst, which enables the development of cultural competence through meaning making. Such art meetings can clearly have an impact on interactions between an individual and the wider society and the study discusses how such interactions in a pedagogical context such as described above, can be understood as citizenship-as-practice.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleDeltakende kunstnere på en pedagogisk arena - En dialogbasert studie som ser på hvordan relasjonelle aspekter utgjør rammeverk for kunstdidaktisk utøvelsenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel