Samfunnsfaget som danningsfag - På kva måte legg samfunnsfaget i vidaregåande utdanning til rette for danning?

Abstract

I denne oppgåva er hovudfokus sett på omgrepet danning i det obligatoriske samfunnsfaget i vidaregåande utdanning. Danning er forankra i skulens føremålsparagraf i Opplæringslova og i den generelle delen av Kunnskapsløftet, gjeldande læreplan for opplæringa i grunnskulen og vidaregåande utdanning. I den første delen har eg tatt for meg omgrepet danning i ulike tradisjonar frå 1700-talet og fram til i dag, eg har sett på kva Wolfgang Klafki meiner fører til god danning, og eg har undersøkt kva Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen legg i omgrepet og korleis dei har kategorisert danning inn i seks berande tema. Den andre delen av oppgåva er analyse av og didaktisk blikk på kompetansemåla i læreplanen for samfunnsfaget i vidaregåande utdanning, sett i lys av modellen til Foros og Vetlesen, og også i lys av Klafki sine naudsynte evner for god danning. Til slutt presenterer eg nokre konklusjonar, men peiker òg på nokre utfordringar eg ser for korleis danning skal kunne opplevast som sentralt i faget og undervisninga.

The focus of this thesis is the general sense of decorum in social studies, one of the compulsory subject in secondary education. The notion of general education within each subject is rooted in the statutory objective of the Education Act and in the general part of the Knowledge Promotion, the current curriculum for teaching in primary and secondary education. In the first part, I have focused on the concept of general education in various traditions from the 1700s to the present. The theses examines Wolfgang Klafki’s ideas about general education development, and examines Per Bjorn Foros’ and Arne Johan Vetlesen’s understanding of the concept and their categorization of general education into six fundamental topics. The second part of the thesis is my analysis and didactic approach to competence objectives given in the curriculum for social studies in secondary education, in light of Foros’ and Vetlesen’s model, and Klafki’s required abilities for good general education. Finally, I present some conclusions, but also point at challenges regarding the introduction of general education as an essential feature of the subject and teaching in general.