| dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen har jeg gått i dybden og forsket på hvordan utdanningsmodellen i prosjektet «Menn i helse» ivaretar deltagerens forventede yrkeskompetanse. Jeg ønsket å finne ut hvorfor noen av deltagerne i prosjektet klarer seg bra, mens andre ikke får det læringsutbytte som forventes. Hva er årsaken til at de lærer forskjellig? Hvilken del av utdanningsmodellen er det som svikter? Eller er det andre faktorer som spiller inn og gjør at de sitter igjen med ulik yrkeskompetanse. Med utgangpunkt i følgende problemstilling: «Hvordan ivaretar utdanningsmodellen for «Menn i helse» deltagernes forventede yrkeskompetanse som fremtidig helsefagarbeider?» startet jeg arbeidet. For å forstå hvorfor deltagerne hadde ulike erfaringer med tanke på tilegnelse av kunnskap og ferdigheter i skole og bedrift, har jeg først gått til teorien for å finne forklaringer på hvordan voksne lærer, samt hva det er som motiverer voksne mennesker til å lære. Jeg har også sett på tidligere forskning som omhandler voksne, da spesielt menn, både i vanlig utdanning og i omsorgsektoren, samt tidligere forskning på «Menn i helse». Jeg har også tatt utgangspunkt i to sentrale Stortingsmeldinger. Dette er en empiridrevet masteroppgave. Jeg ønsket å se på læringsutbyttet og tilegnelsen av yrkeskompetansen med et åpent sinn og uten å ha definert på forhånd hvilke teoretiske perspektiver jeg ville drøfte problemstillingen i lys av. Det å velge teoretiske perspektiver allerede i startfasen ville bety at jeg ville måtte velge bort de andre perspektivene før mitt arbeid hadde startet. Jeg har en kvalitativ studie med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming. Dataene er samlet inn gjennom spørreskjema og dybdeintervju. Av de 60 deltagerne som har deltatt i prosjektet «Menn i helse» i Nord- Trøndelag deltar 26 menn i spørreundersøkelsen. Av disse ble 6 valgt ut til dybdeintervju. Jeg har sammenlignet mine funn med tidligere forskning og funnet en del likhetstrekk, men jeg har også gjort nye funn som hjelper meg i min konklusjon i dette studiet. Analysene av mitt datamateriale avdekker særlig fem faktorer som gjør at deltagerne føler at utdanningsmodellen ivaretar deres forventede yrkeskompetanse. Disse er: 1. Økonomi- Det at deltagerne i prosjektet er støttet av Nav gjennom forskjellige tiltaksordninger gjør at de kan konsentrere seg fullt og helt om utdanningen. 2. Fast jobb- Utsiktene til en fast jobb er stor. 3. Trivsel- Deltagerne påpeker stor trivsel både i klasserommet og i praksisfeltet. 4. Egen innsats/motivasjon- Få klarer å fullføre dette utdanningsløpet uten å satse helt på dette. Deltagernes egen innsats og motivasjon er helt essensiell. 5. Nærhet mellom forventet læringsutbytte og det formelle krav til yrkeskompetansen- Forholdet mellom praksis og teori i utdanningsmodellen er sentral for deltagernes opplevde læringsutbytte. Det er tydelig for meg at det er deltageren selv som står for størstedelen av ivaretagelsen av yrkeskompetansen. At de selv er ut å «jakter» på læring er avgjørende for resultatet. Egen motivasjon er drivkraften som fører dem frem mot en fremtidig helsefagarbeider. Muligheter for fast jobb, økonomisk støtte under utdanningen og trivsel støtter opp under denne motivasjonen. | nb_NO |
