| dc.description.abstract | Formålet med studien er å rette søkelyset mot en ny side av ledelse i vår tids teknologiske samfunn, og jeg har valgt å kalle denne ledelsesformen digitalisert ledelse, etter inspirasjon fra masterstudien til Siw O. Fjørtoft hvor hun betegner digitalisert ledelse som «[…] å lede ved hjelp av digitale verktøy» (2014:1).
Studiens forskningsspørsmål er åpent, hvordan utøves digitalisert ledelse? Studien avgrenses ved at det er leders beskrivelser av egne erfaringer og opplevelser med fenomenet digitalisert ledelse som skal undersøkes, og ved at det stilles følgende underforskningsspørsmål; Hva og hvordan bruker ledere digitale verktøy i sin ledelse? Og Hvorfor bruker ledere digitale verktøy, og hvorfor bruker de det ikke, i sin ledelse?
Mitt bidrag er ikke er en ny teori om ledelse, men et forsøk på å vise hvordan ledelse kan forstås og praktiseres ut fra en forståelse av at teknologien er kommet for å bli. Digitalisert ledelse handler om å bruke digitale verktøy for ledelse og kommunikasjon, og ekskluderer derved ikke ledelse og kommunikasjon som skjer ved fysisk tilstedeværelse.
Denne studien beskriver hvordan fire ledere bruker digitale verktøy i sin ledelsesgjerning, og hva de opplever som barrierer og muligheter med digitalisert ledelse. Metoden jeg brukte er kvalitativ. Fenomenologiske semistrukturerte intervju er gjennomført med mellomledere i norske og internasjonale bedrifter og selskaper, hvor tre av intervjuene ble gjennomført ansikttil-ansikt og ett av intervjuene ble gjennomført via Skype.
Det jeg argumenterer for i denne studien er at teknologien har innvirkning på hvordan ledelse utøves. Dette står i opposisjon til Mintzberg (2011) som mener teknologien vil ha liten innvirkning på hvordan ledelse utøves. Lederne i denne studien bruker digitale verktøy for å kommunisere og vedlikeholde relasjonen med sine ansatte. Digitale verktøy brukes blant annet for å dokumentere arbeid, for anerkjennelse, motivasjon og kontroll. Lederne bruker ulike kommunikasjonskanaler for ulikt budskap, og foretrekker i hovedsak ansikt-til-ansiktkommunikasjon ved sensitiv informasjon, og for å vedlikeholde den gode relasjonen med sine ansatte, mens digital kommunikasjon skjer både som en nødvendighet og fordi det er både tids- og kostnadseffektivt, og for å kunne dokumentere arbeid og for å tilpasse hvilken informasjon som sendes til hvem, som en måte å unngå informasjonsoverbelastning. | nb_NO |
