dc.contributor.advisor | Skoglund, Morten | nb_NO |
dc.contributor.advisor | Lia, Leif | nb_NO |
dc.contributor.author | Mundal, Maren Boon | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T12:31:37Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T12:31:37Z | |
dc.date.created | 2012-11-08 | nb_NO |
dc.date.issued | 2012 | nb_NO |
dc.identifier | 565793 | nb_NO |
dc.identifier | ntnudaim:7810 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/242205 | |
dc.description.abstract | Fyllingsdammer består av oppfylte og komprimerte materialer av jord, grus eller sprengstein. Homogene fyllingsdammer består av et tett materiale, mens soneinndelte fyllingsdammer er delt i soner med ulike egenskaper. Erosjon oppstår hovedsakelig på grunn av påkjenninger fra strømmende vann. Ytre erosjon forekommer på damoverflaten, mens indre erosjon oppstår inn i dammen som følge av vanngjennomstrømninger. Filtersonen skal beskytte mot indre erosjon og befinner seg i overgangen mellom soner av ulik korngradering. Filterets viktigste oppgave er å hindre transport av finstoff og være drenerende. Skråningsvernet skal beskytte dammen mot ytre påkjenninger. Den norske metoden for å sikre skråningen er kalt plastring, der steinen er ordnet med individuelt lagte stein. Formålet med denne oppgaven er å vurdere sikkerheten på Jukla hoveddam. Vurderingen skal gjøres ved hjelp av to-dimensjonale plastringsforsøk, tre-dimensjonal beregninger, samt fra krav i de norske retningslinjer. I plastringsforøkene er tre parametere blitt testet ut: Skråningshelning, og plastringens størrelse og helning. Forsøkene viste at dammen tålte større gjennomstrømninger desto større steinen og slakere skråningshelning var. Litt uventet var plastringssteinen sterkest med en helning på 45{}^{circ} målt i forhold til skråningshelningen. For å gi en konkulusjon på hvilken helning som er den sterkeste, bør flere modellforsøk utføres. Basert på Jukla hoveddams parameter, tålte dammen en vannføring på 1,87-3,89 m{}^{3}/s/m i prototyp. De tre-dimensjonale beregningene ble utført med CFD-programmet STAR CCM+. Følgende situasjoner ble undersøkt: Overtopping, piping, samt en fullstendig fjerning av tetningselementet i dammen. Resultatene viste at de numeriske programmet beregnet lavere lekkasje enn med tradisjonelle analytiske metoder. For å vite om programmet regner riktig bør beregningene bli verifisieres med forsøk i laboratoriet. Resultatene fra CFD-analysen kan likevel bli brukt for å gi et bilde på hvordan vannet strømmer gjennom dammen. Filteret på Jukla hoveddam tilfredstilte det selvtettende kriterier i de norske retningslinjer. Basert på analytiske metoder er utstrømningshøyde på Jukla hoveddam kalkulert til å ha en høyde på 4,7 m ved en tenkt lekkasje på 10 frac{m^{3}}{s} . Tåsteinen på Jukla hoveddam er noe mindre enn minimumskravet i forskriftene. | nb_NO |
dc.language | nor | nb_NO |
dc.publisher | Institutt for vann- og miljøteknikk | nb_NO |
dc.subject | ntnudaim:7810 | no_NO |
dc.subject | MTBYGG Bygg- og miljøteknikk | no_NO |
dc.subject | Vassdragsteknikk | no_NO |
dc.title | Steinfyllingsdammers motstand mot indre og ytre erosjon og vurdering av dam Jukla erosjonsstyrke. | nb_NO |
dc.title.alternative | Rockfill dams resistance to internal and external erosion and an evaluation of the erosion strength on dam Jukla | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 119 | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for vann- og miljøteknikk | nb_NO |