| dc.description.abstract | Jeg har i dette studie vært opptatt av, i et mikroperspektiv, å få innsikt i hva som skjer i øyeblikkene som bygger kunnskaper i barnehagen. Gjennom egen praksis og videoopptak i barnehagerommet, har jeg vært nysgjerrig på det synlige og mulig det usynlige, det vi bare aner, det noe, som mulig virker med i kunnskapsproduksjonen hos barn og voksne.
Jeg har vært engasjert i posthumane teorier og innganger når jeg søker etter kunnskap som mulig oppstår. Her har jeg funnet inspirasjon av Karen Barads begreper intra-aksjon og materialiteters agentskap. I det eksperimentelle, ny-tenkende og i å være underveis i stadige tilblivende prosesser, har jeg gjennom Gilles Deleuze & Felix Guattari hentet viktige perspektiver i et kaosorientert landskap der alt virker med alltid i kunnskapingen. Jeg har engasjert meg i det materielt-diskursive, og her har Jaques Derrida vist meg veg i det stadige dekonstruerende, i å åpne fenomenene, se nyansene og tenke kompleksitet. Målet med studiet mitt har vært å avdekke kunnskaping i øyeblikkene, lik en bevegelse mellom mennesket og tingene eller i mennesket og tingene i møte med virkelighetene. Kunnskap som noe som oppstår i nuet, alltid i møte med det fremtidige, det tilblivende. Her bidrar natur og kultur, menneske – ikke menneske (ting), sammen til å skape virkeligheter for kunnskap i øyeblikket, i det immanente og ofte i det usynlige.
I studiets autoetnografiske metode og framskriving, rhizomerer /eksperimenterer jeg med fortellinger og praksiser fra barnehagerommet for å åpne mot nye muligheter i hva kunnskaping kan bli. Her beskriver og er jeg alle andre og meg selv samtidig. Forskerprosessen har gitt meg økte innsikter i det stadig pågående kreative, mangfoldige og undrende der alt virker med og beveger seg i min forskningsskaping, i det kunnskapende.
Gjennom Deleuze og Guattaris begreper fluktlinjer og tilblivelser finner jeg innganger til oppdagelser/innsikter i mitt studie der det performative fremtrer, gjennom diskurser, som avgjørende byggesteiner i barns kunnskaping og voksnes kompetanseheving, i å bygge rhizomatisk kunnskapskultur i barnehagen. Mitt studie viser hvordan barn og voksnes kunnskaping er sammenflettet og hvordan kunnskaping skjer i et stadig dekonstruerende arbeid av selvfølgeligheter og forståelser, hvor dikotomier knuses og åpner for kollektive forståelser slik at sammensetningene, det immanente i øyeblikk kan bygge kunnskap i mellomrommene. | nb_NO |
