| dc.description.abstract | Denne masteren har fått tittelen det er bare plass til to barn i denne leken og er et resultat av en kvalitativ undersøkelse, som baserer seg på observasjoner av to barnegrupper i en barnehage i Trondheim kommune. Formålet med denne studien er å se på barns destruktive atferdsmønstre over en periode. Jeg velger å omtale dette som mobbing, da de destruktive handlingene har oppstått flere ganger i løpet av observasjonsperioden og retter seg mot enkeltbarn. Mobbing hos barn og unge har lenge vært et omdiskutert tema, både i Norden og internasjonalt. Mobbing som et samfunnsproblem er for tiden i medias søkelys, noe som er en indikasjon på at dette fenomenet ikke vil forsvinne med det første. Den økte oppmerksomheten omkring temaet kan ses i sammenheng med at regjeringen, siden Bondevikregjeringen i 2002, har skrevet under på manifest mot mobbing sammen med ulike sentrale organisasjoner i skole og barnehage. 15. januar 2016 signerte Erna Solberg og 12 organisasjoner i skole og barnehage partnerskap mot mobbing, der alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing. Dette partnerskapet skal vare fra 2016–2021 (Regjeringen, 2016). 18. April 2016 la Torbjørn Røe Isaksen frem nye tiltak mot mobbing. Han mener at barnehagene må delta mer aktivt i det langsiktige antimobbearbeidet. Han sier at arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. I tillegg til at vi vil gi de voksne i barnehagen mulighet til å lære mer om hvordan forebygge og avdekke mobbing, vil vi i den nye rammeplanen for barnehagen sette tydelige krav til antimobbearbeidet i barnehagen (Regjeringen, 2016) Temaet i oppgaven har et stort omfang av faglige områder. Jeg har valgt å se nærmere på de destruktive handlingene som fører til plaging, utestenging og ignorering av enkeltbarn. Fokuset i oppgaven vil være hvordan barnehagebarn mobber hverandre og hvor i barnehagens fysiske miljøet de ulike mobbesituasjonene oppstår. Jeg har gjennom denne studien funnet ut at måter barna mobber på har noe å si, når det kommer til hvor i det fysiske miljøet de oppholder seg, og om det er voksne tilstede. Jeg vil også se på forskjellen mellom kjønn når det gjelder måter å mobbe på, da jenter og gutter viser ulikheter i deres destruktive atferdsmønstre. Jeg vil trekke frem barns sosiale kompetanse, da dette er sentralt i mobbeforebyggende arbeid. Videre vil Barns vennskap og lek beskrives, da barns-barn relasjoner og sosiale kompetanse bygges i lek og det viser seg i min studie at det er i leken mobbesituasjonene oppstår. Jeg fikk under observasjonsperioden mulighet til samtaler med de ansatte og det viser seg at de opplever mobbing, men at begrepet mobbing ikke anvendes når de snakker om barn
II
som gjentatte ganger blir utestengt og plaget. Hva begrepet mobbing innebærer virket noe diffust og flytende hos de voksne. De bruker andre begreper enn mobbing. I samtaler med de voksne brukte de ord som; ”litt spesiell”, ”er kjedelig å leke med”, ”stille”, ”aggressiv” og ”utestengt”, for å beskrive problematikken. Tematikken trenger oppmerksomhet fra samfunnet, da det kan indikere at mobbing er et tabubelagt område i barnehagen. Etter observasjonene fikk jeg se årsplanene til avdelingene og fikk et innblikk i hvordan de jobber med sosial kompetanse, vennskap og sosialisering som forebyggende arbeid, der de så at mye av denne læringen oppsto i leken. At de voksne ikke bruker begrepet mobbing kan tyde på at de ulike arbeidsverktøyene ikke er synliggjort for de ansatte. En økt synliggjøring kan resultere i økt kompetanse og kunnskap, som vil kunne redusere risikoen for at noen blir mobbere og andre blir ofre. For å styrke det mobbeforebyggende arbeidet og redusere mobbing er det viktig å se på både barna, miljøet og samfunnet barna lever i. Gjennom denne undersøkelsen vil det være en målsetting å få større fokus, kunnskap og inspirasjon til at de voksne i barnehagen ser mobbingen som foregår mellom barna, og at de videre i deres pedagogiske arbeid har et fokus på dette fenomenet. | nb_NO |
