• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Traumebevisst omsorg i barnehagen : en kvalitativ studie om hvordan barnehagen kan jobbe traumebevisst

Håker, Ingrid
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Masteroppgave (1.180Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2421234
Utgivelsesdato
2016
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring [2470]
Sammendrag
I dag vet vi at seksuelle overgrep og fysisk avstraffelse har negative konsekvenser for barnet, da dette ofte skjer gjentatte ganger over tid og ofte er traumatiserende. Forskning på feltet viser at barn som blir utsatt for seksuelle overgrep er i risiko for å utvikle blant annet posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), psykiske lidelser, dissosiative reaksjoner, lav selvfølelse, angst og konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker (Glad, Øverlien, & Dyb, 2010; Halldorsdottir & Sigurdardottir 2012). Vold og/eller seksuelle overgrep mot barn kan ha store konsekvenser for barnets utvikling. Steinkopf (2014, s. 69) skriver at hjernen påvirkes av miljøet og Eide-Midtstrand (2010, s. 1099) påpeker at uhåndterbare påkjenninger i form av traumer og mangelfull omsorg i tidlig barndom vil påvirke hvordan hjernen utvikles og organiseres.

I denne studien vil følgende problemstilling bli besvart: ”Hvordan kan traumebevisst omsorg i barnehagen være en god tilnærming til barn som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep?”. Formålet med studien er å undersøke hvordan traumebevisst omsorg kan være en god tilnærming til barn som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Jeg ønsker å sette lys på hva barnehageansatte kan bidra med i den daglige omsorgen for barnet, da barn ofte tilbringer store deler av dagen og uka i barnehagen. Et annet formål med studien er å gi barnehageansatte kunnskap om hva traumatiske hendelser i tidlig barndom, som seksuelle overgrep og vold, har å si for barnets utvikling, og hvordan de på en god og hensiktsmessig måte kan ivareta barn som er utsatt.

Studien viser at å jobbe traumebevisst handler om å jobbe med trygghet, relasjon og affektregulering. Andersen (2013, s. 57) påpeker at begrepet tydeliggjør at man ikke skal ha fokus på barnets traumer, men evne å gi omsorg som har hensyn til det, ved å være bevisst på at barnet er traumatisert og hvilke konsekvenser dette kan ha gitt. Gjennom å jobbe traumebevisst kan traumatiserte barn oppleve følt trygghet, de kan oppleve å få en eller flere trygge relasjoner til barnehageansatte, og de vil kunne få den hjelpen de trenger for å kontrollere sine følelser og sin atferd.

I denne masteroppgaven er kvalitativ forskningsmetode benyttet, nærmere bestemt kvalitative forskningsintervju. Guòdmundsdóttir (2011, s.16) beskriver kvalitativ forskning som en metode som kan gi fyldige beskrivelser av kontekster, aktiviteter og deltakernes oppfatninger. Utvalget består av to informanter, der den første er klinisk barnevernspedagog med traumebevisst omsorg som fagfelt, og den andre fagleder i en traumebevisst barnehage.
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit