Tiltak på fasader: Etterisolering av yttervegger

Abstract

Dagens samfunn har et sterkt fokus på miljø, klima og energibruk. Dette gjenspeiles både i folks generelle holdninger og krav fra offentlige myndigheter. Energibruk i bygninger spiller en sentral rolle her, da byggenæringen antas å stå for ca. 40 % av all energi- og ressursbruk. Strengere byggeregler har imidlertid hovedfokus på nybygg. Skal den totale energibruken i bygninger reduseres drastisk er det nødvendig å gjøre noe med den store mengden eksisterende bygninger med stort energiforbruk.Etterisolering av bygningskroppen er blant de mest effektive tiltakene målt i innsparing pr tonn CO2-ekvivalenter. Det skilles grovt sett mellom to typer etterisolering, innvendig og utvendig. Et nytt varmeisolerende sjikt tilføres den eksisterende bygningskroppen, med ny utvendig klimaskjerm eller innvendig kledning. Metode for etterisolering fordeles stort sett mellom utforing isolert med mineralull og EPS-isolasjon eller tilsvarende med fiberpuss. I oppgaven er det vurdert etterisoleringstiltak for fem forskjellige veggtyper ? teglsteinsvegg, bindingsverksvegg, tømmervegg, betongvegg under terreng og sandwichelement. For hver veggtype er det vurdert innvendig etterisolering, utvendig etterisolering, tiltak for å tilfredsstille TEK10 og tiltak for å tilfredsstille passivhusstandarden, NS 3700. Kravene til U-verdi er henholdsvis 0,18 W/m2K og 0,15 W/m2K. I tillegg til veggens U-verdi er kuldebroverdi for tilstøtende etasjeskiller vurdert.Beregningsprogrammet Therm 6 er brukt for å bestemme U-verdier og kuldebroverdier. Programmet beregner 2-dimensjonal varmestrøm gjennom bygningskomponenter ved å simulere materialsjikt med tilhørende varmekonduktivitet, og innvendig og utvendig klima. Veggens U-verdi hentes direkte fra programmet, mens kuldebroverdier beregnes fra konstruksjonens totale varmetap fratrukket varmetapet gjennom de tilstøtende bygningsdeler. For kuldebro under terreng bestemmes kuldebroverdien ved først å finne varmetapet til komplett konstruksjon. Deretter settes varmekonduktiviteten til materialene i kuldebroen lik null, og varmetapet beregnes på nytt. Differansen mellom de to varmetapene er kuldebroverdien. Etterisoleringens innvirkning på kuldebroen avhenger av forholdet mellom de tilstøtende bygningsdelenes varmekonduktivitet. Dersom etasjeskilleren har lav varmekonduktivitet sammenlignet med eksisterende vegg vil utvendig etterisolering kun gi marginalt bedre kuldebro enn ved innvendig etterisolering. I praksis vil det ikke oppstå en typisk kuldebro når sjiktet med lavest varmekonduktivitet blir isolert på utsiden av de varmeisolerende sjiktene. Eksempel på dette er opprinnelig uisolert teglsteinsvegg med etasjeskiller av isolert trebjelkelag. Motsatt vil være for etasjeskiller av betong og bindingsverksvegger av tre. Her vil etasjeskilleren helt eller delvis gå gjennom sjiktet med varmeisolasjon og føre til økt varmetap. Utvendig etterisolering vil i dette tilfelle gi en betydelig bedre kuldebro enn innvendig etterisolering da det varmeledende materiale brytes. Ved innvendig etterisolering blir ikke etasjeskilleren skilt fra omgivelsene utvendig, og kuldebroverdien vil faktisk stige noe grunnet veggens økte varmemotstand.