Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMathisen, Hans Martinnb_NO
dc.contributor.authorHestad, Maria Bergnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T12:28:30Z
dc.date.available2014-12-19T12:28:30Z
dc.date.created2013-07-01nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier634801nb_NO
dc.identifierntnudaim:5747nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/241733
dc.description.abstractSammendragNardo skole og barnehage (NSOB) er en prestisjeskole sett i energi- og byggteknisk forstand. Den ble ferdigstilt i oktober 2008 og har vært i drift i snart to år. Energisystemet ved skolen består av en varmepumpe med energibrønner i fjell, som er grunnlast i oppvarmingssystemet. Fjernvarme er benyttet som spisslast. Skolen er bygd med utbredt bruk av massivtre. Dette gjør at bygget blir karakterisert som en lettbygning, og behovet for kjøling blir dermed større. Dette var grunnen til at det ble valgt en løsning med varmepumpe, for at energibrønner kunne forsyne bygget med gratis kjøling. Denne rapporten tar sikte på å gjøre en analyse av energibruk og inneklima ved skolen, samt å se på egnethet med de løsninger som er valgt ut ifra økonomi og miljø. Totalt levert energi er svært lav ved skolen, bare 85 kWh/m2 per år. Skoledelen har lavere spesifikk energibruk enn barnehagedelen, så selv om NSOB sett under ett får energimerke B, oppnår skoledelen energimerke A. Når det er sagt så er investeringene gjort i energisystem, med varmepumpe og energibrønner, en relativt stor kostnad. Varmepumpen er ikke veldig effektiv, den har kun COP lik 2,7 ved designtilstander og en årsvarmefaktor på 3. Dette skyldes antakeligvis at det er en kjølemaskin. Dette gjør at lønnsomheten ved investeringen ikke svarer seg ved dagens elektrisitetspris. Da beslutningen ble tatt om å velge varmepumpe ble det lagt til grunn en økt fremtidig elektrisitetspris på 125 øre/kWh. Ved denne forutsetningen blir det lønnsomhet i investeringen. Inneklimabetraktninger viste at CAV-ventilasjon som er hovedsaklig brukt i bygget, ikke klarer å ta unna effekttopper av kjølebehov ved sommerforhold. Simuleringer viste at noen klasserom mot sør kan oppleve temperaturer opp mot 30 °C over store deler av skoletiden. Dette skyldes i hovedsak utilstrekkelig solavskjerming, men også at innstillinger i SD-anlegg for frikjøling om natten ikke er optimal. Det er identifisert en del forhold ved skolen som ikke er optimale løsninger, både ved tekniske anlegg og brukervaner, som gjør at energibruken er større enn nødvendig. Dette gjelder punktavtrekksvifter, elektriske varmekabler i utendørs trappepassasje, lysstyring, tørrkjøler over tak på datarom og brukervaner. Ved simuleringer av energibruken i Simien ble det avdekt at varmebehovet i byggningen er antakeligvis større enn det som er antatt ut ifra krav og tetthetsmålinger. Okt varmebehov i bygningen avdekkes ikke så lett av levert energi, da varmepumpen leverer med en faktor på tre. Dette gjør at resultatet tilsynelatende kan se bedre ut enn det faktisk er.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for energi- og prosessteknikknb_NO
dc.titleEnergibruk og inneklima i lavenergi skolebygningnb_NO
dc.title.alternativeEnergy use and indoor environment in a low energy school buildingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber135nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for produktutvikling og materialernb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel