Barn som pårørende.

Abstract

Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke hvilke erfaringer barn av en kreftsyk forelder har, hvordan disse barna mestrer situasjonen de er i, og hvilke konsekvenser dette kan ha for sykepleie.

Metode: Det ble søkt systematisk etter relevant forskningslitteratur. Vi fant åtte artikler som belyser vår problemstilling, og har fokusert på kvalitativ forskningsmetode da dette best belyser barnas erfaringer.

Resultat: Barna uttrykte økt informasjonsbehov, men opplevde likevel å bli noe ekskludert av helsepersonell og foreldre. Forskning viser at informasjon, kommunikasjon, støtte, tverrfaglig samarbeid og oppfølging samt sykepleiers holdning og kompetanse er sentrale komponenter i ivaretakelsen av barn som pårørende. Emosjonelle reaksjoner som angst, bekymring, tristhet, sinne og skyldfølelse ble sett hos barna, i tillegg til utøvelse av mestringsstrategier i form av opprettholdelse av normalitet, distraksjon, avkobling, å snakke om det m.m.

Konklusjon: Åpen kommunikasjon mellom voksne og barn, i tillegg til tilstrekkelig informasjon viste seg å være viktig for barns erfaringer og mestring av situasjonen. Hvert barn er ulikt og må ses ut fra sin situasjon og sitt utviklingsnivå. Ut fra dette er det viktig at sykepleier har kunnskap om barnets kognitive og psykososiale utvikling for å kunne ivareta barnets behov. I tillegg bør sykepleier ha kunnskap om barns mestringsstrategier for å kunne hjelpe dem å mestre sin situasjon.

***

Objective: The purpose of this paper is to examine the experience of children with a parent suffering from cancer, how they cope and what consequences this may have for nursing.

Methods: We searched systematically for relevant research literature. We settled with eight articles to illustrate our topic. By using qualitative research methods we could easier find the children own experiences, which was what we wanted.

Results: The children expressed an increased need for information, but felt like beind excluded by health professionals and parents. Research shows that information, communication, support, interdisciplinary collaboration and follow up, in addition to nurse's attitude and skills are the key components in this situation. Emotional reactions such as anxiety, worry, sadness, anger and guilt were seen among the children, in addition to coping strategies such as maintaining daily life, distraction, talking about it etc.

Conclusions: Open communication between adults and children in addition to information, is positive for childrens experiences and coping. Each individ is unique and must be seen on the basis of their own situation and their level of development. The nurse must have knowledge about childrens cognitive and psychosocial development in order to take care of their needs. In addition, the nurse got to have knowledge about childrens coping strategies to help them cope with their own situation.