Kuleformet konstruksjon

Abstract

Denne oppgaven omhandler bacheloroppgaven «kuleformet konstruksjon» gitt av Skanska og NTNU i Ålesund. Hensikten med oppgaven er å finne best mulig løsning på hvordan en kuleformet konstruksjon kan dimensjoneres og prosjekteres. Det blir tatt hensyn til begrensninger i materialstyrke, miljøavtrykket til materialet, hva som er fordelaktig økonomisk og byggetekniske forskrifter. Målet med oppgaven er å forske på hvilket materiale som er fordelaktig å velge med tanke på økonomi og miljø. I rapporten vurderes det hvordan klimaskallet skal bygges opp i forhold til naturpåkjenninger som fukt, snø og vind. I teoridelen tas det opp hvordan de tekniske forskriftene opptrer og hva en må ta hensyn til i prosjekteringen av en kuleformet konstruksjon i samsvar med TEK10.

I litteraturstudiet tas det opp teoretisk grunnlag for en kuleformet konstruksjon. Kapittelet gir en innføring i de gjeldene lover, forskrifter og standarder for denne oppgaven, introduksjon til materialene tre, stål og betong, laster som påvirker konstruksjonen, liknende prosjekter og tekniske installasjoner. Utviklingen i oppgaven er preget av tidligere erfaringer og liknende prosjekter. Oppgaven er inspirert av en liknende konstruksjon i betong i Miami, Florida.

Oppgaven belyser løsning i forhold til hvilken bærekonstruksjon som prosjektgruppen vurderer som mest gunstig. Først vurderes tre, stål og betong opp mot hverandre gjennom direkte evalueringsmetode. Det blir gitt kriterier for materiale, transport, utførelse og montering, kostnad og miljø. Vurderingsfaktorene får poeng utfra dets kvaliteter i forhold til hverandre. Disse poengene samles opp i en poengtavle. På grunnlag av dette vurderer vi betong som det mest gunstige materialet. Deretter vurderes og drøftes det ulike måter på hvordan oppgaven skal løses med hensyn på betong. Her fremkommer det at elementer levert fra Spenncon kan være den beste løsningen med tanke på material, økonomi, transport og miljø.

Oppgaven er avgrenset til å kun ta beregninger som omhandler U-verdi, etterklangstid, maksimalt moment, dimensjonering av tverrsnitt med delvis utnyttet trykksone, egenvekt og egenvekt av elementer. Det har også blitt utført dimensjonering i SAP2000 og modellering av tegninger i Revit 2016.