Å dele eller ikke dele, det er spørsmålet : en studie av kunnskapsdeling mellom finansrådgivere i DNB

Abstract

Dagens samfunn betegnes som et kunnskapssamfunn. Forvaltning av kunnskap antas å være utrolig viktig for organisasjoners prestasjoner og resultater. Denne avhandlingen undersøker kunnskapsdelingspraksis i DNB. Min overordnede problemstilling er som følger: Hvordan praktiseres kunnskapsdeling mellom kunnskapsarbeidere i DNB?. Forskningen har vært fokusert mot finansrådgivere ved to bankkontor i Trondheim, og jeg har definert finansrådgivere som kunnskapsarbeidere. Det ene kontoret, DNB Torvet, har cellekontor, mens det andre kontoret, DNB Solsiden, har åpent kontorlandskap. For å belyse problemstillingen har jeg formulert to forskningsspørsmål jeg vil svare på. Det ene spørsmålet omhandler ulike arenaer for kunnskapsdeling. Det andre spørsmålet omhandler faktorer i organisasjonskulturen som kan fremme og hemme kunnskapsdelingsprosesser. For å svare på forskningsspørsmålene har jeg valgt å gjennomføre et kvalitativt studie med en stegvis-deduktiv induktiv tilnærming. Jeg har valgt casestudie som forskningsdesign, og DNB er min forskningsenhet. Min primære datageneringsmetode er dybdeintervjuer med fem finansrådgivere fra hvert bankkontor. Jeg har i tillegg gjennomført tre observasjonsdager på hvert kontor som supplement. For å drøfte forskningsspørsmålene mot generert empiri benytter jeg teori knyttet til kunnskapsledelse, læring og organisasjonskultur. Mine funn tyder på at det er kultur og vilje for å dele kunnskap i DNB, og kunnskapsdeling praktiseres både gjennom fysiske og virtuelle arenaer. Den viktigste kunnskapsdelingspraksisen er problemløsning gjennom daglig samhandling mellom kolleger. Det åpne kontorlandskapet på Solsiden støtter tilsynelatende denne praksisen best på grunn av fravær av fysiske hindringer mellom kollegene. En begrensning for praksisen på Solsiden er behovet for konsentrasjon som tvinger finansrådgiverne ut av det åpne landskapet. Hos DNB Torvet veier kunnskapsdeling ved kaffemaskinen og i interne gruppemøter til en viss grad opp for mangel på visuell tilgang til kollegene grunnet private cellekontor. Funnene viser en tendens til å bruke informasjon og kunnskap som synonymer. Skillet mellom disse begrepne fører avslutningsvis til en diskusjon om betydningen av begrepet kunnskapsdeling. Diskusjonen munner ut i en ny definisjon på kunnskapsdeling.