Tilrettelegging for mer effektiv kunnskapsdeling
Master thesis
Date
2016-10-03Metadata
Show full item recordCollections
- NTNU Handelshøyskolen [1516]
Abstract
Det norske opererer i en bransje som er avhengig av innovasjon og hvor kunnskap er
organisasjonens viktigste ressurs. Vår undersøkelse bidrar til hvordan Det norske kan
identifisere og utnytte den kollektive kunnskapen i organisasjonen. Dette kan bidra til å øke
innovasjon- og reaksjonsevnen, og dermed sikre organisasjonens konkurransekraft. Vi ville
utforske dette med problemstillingen: ”Hvordan kan Det norske øke sin kapasitet gjennom
mer effektiv kunnskapsdeling?”
Som teoretisk utgangspunkt har vi lagt til grunn Nonaka og kollegers arbeid om
kunnskapsdeling. Dette inkluderer blant annet ba som er et fysisk eller virtuelt sted i
organisasjonen hvor kunnskapsdeling foregår, og som de kan legge til rette for. Ba deles inn i
fire typer: kilde-, dialog-, systemsetting- og utprøving-ba. De fire typene ba korresponderer
med fire metoder for kunnskapskonvertering som blir beskrevet i SECI-modellen: taus til
taus, taus til eksplisitt, eksplisitt til eksplisitt og eksplisitt til taus kunnskap.
Metoden i undersøkelsen er kvalitativ med fem gruppeintervjuer av ansatte på hovedkontoret
til Det norske i Trondheim. Informantene ble rekruttert etter snøballmetoden og
tilgjengelighetsutvalg. Ved å identifisere hvilke ba Det norske benyttet seg av, kunne det gi
oss et grunnlag til å foreslå en mer effektiv kunnskapsdeling. Fra dataene kategoriserte vi de
ulike ba inn i Nonaka sitt rammeverk. Dette benyttet vi til å avdekke hvor Det norske hadde
størst utfordringer.
Hovedfunnene i denne undersøkelsen er at det er godt tilrettelagt for de ulike ba hos Det
norske. Derimot finner vi størst utfordringer i kilde- og dialog-ba. Dette mener vi påvirker de
øvrige ba slik at kunnskapsdeling i Det norske blir mindre effektivt som helhet. For å
forbedre kilde-ba anbefaler vi Det norske å legge til rette for å øke interaksjonen på tvers av
avdelingene gjennom for eksempel sosiale samlinger. I dialog-ba anbefaler vi diskusjon og
refleksjon rundt hva som er viktig kunnskap for å hindre overflod av informasjon i IKTsystemene.
Videre bør Det norske fokusere på de grunnleggende vilkårene: omsorg,
autonomi og intensjon som gir energi til kunnskapsspiralen. Til slutt, vil vi anbefale å
videreutvikle åpent landskap og Det norske skolen på grunn av deres store potensiale til
kunnskapsdeling.