Tilrettelegging for mer effektiv kunnskapsdeling

Abstract

Det norske opererer i en bransje som er avhengig av innovasjon og hvor kunnskap er organisasjonens viktigste ressurs. Vår undersøkelse bidrar til hvordan Det norske kan identifisere og utnytte den kollektive kunnskapen i organisasjonen. Dette kan bidra til å øke innovasjon- og reaksjonsevnen, og dermed sikre organisasjonens konkurransekraft. Vi ville utforske dette med problemstillingen: ”Hvordan kan Det norske øke sin kapasitet gjennom mer effektiv kunnskapsdeling?” Som teoretisk utgangspunkt har vi lagt til grunn Nonaka og kollegers arbeid om kunnskapsdeling. Dette inkluderer blant annet ba som er et fysisk eller virtuelt sted i organisasjonen hvor kunnskapsdeling foregår, og som de kan legge til rette for. Ba deles inn i fire typer: kilde-, dialog-, systemsetting- og utprøving-ba. De fire typene ba korresponderer med fire metoder for kunnskapskonvertering som blir beskrevet i SECI-modellen: taus til taus, taus til eksplisitt, eksplisitt til eksplisitt og eksplisitt til taus kunnskap. Metoden i undersøkelsen er kvalitativ med fem gruppeintervjuer av ansatte på hovedkontoret til Det norske i Trondheim. Informantene ble rekruttert etter snøballmetoden og tilgjengelighetsutvalg. Ved å identifisere hvilke ba Det norske benyttet seg av, kunne det gi oss et grunnlag til å foreslå en mer effektiv kunnskapsdeling. Fra dataene kategoriserte vi de ulike ba inn i Nonaka sitt rammeverk. Dette benyttet vi til å avdekke hvor Det norske hadde størst utfordringer. Hovedfunnene i denne undersøkelsen er at det er godt tilrettelagt for de ulike ba hos Det norske. Derimot finner vi størst utfordringer i kilde- og dialog-ba. Dette mener vi påvirker de øvrige ba slik at kunnskapsdeling i Det norske blir mindre effektivt som helhet. For å forbedre kilde-ba anbefaler vi Det norske å legge til rette for å øke interaksjonen på tvers av avdelingene gjennom for eksempel sosiale samlinger. I dialog-ba anbefaler vi diskusjon og refleksjon rundt hva som er viktig kunnskap for å hindre overflod av informasjon i IKTsystemene. Videre bør Det norske fokusere på de grunnleggende vilkårene: omsorg, autonomi og intensjon som gir energi til kunnskapsspiralen. Til slutt, vil vi anbefale å videreutvikle åpent landskap og Det norske skolen på grunn av deres store potensiale til kunnskapsdeling.