| dc.description.abstract | Denne teksten tilbyr en semiologisk analyse av Park Chan-wook’s filmer Sympathy for Mr. Vengeance (2002), Oldboy (2003) og Sympathy for Lady Vengeance (2005), som sammen utformer Vengeance triologien. Oppgaven vurderer hvorvidt vestlige fans av triologien oppfatter symbolikken presentert i det estetiske og narrative innholdet i filmene. Teksten foreslår at tegnene i filmene er arbitrære, og at de har i hovedsak rot i den Sør Koreanske historien og kulturen. I tillegg utforsker oppgaven om den vestlige fanbasen er en aktiv fanbase; om de tar del i diskusjoner, om de produserer kunst og om de har dannet et alternativt fan-samfunn. Denne oppgaven setter også lys på problemet med Amerikansk adaptasjon, da spesielt Spike Lee’s adaptasjon av Oldboy (2013). Det blir diskutert om Lee benytter seg av de samme arbitrære tegn som Park, og hvorvidt de signifikante konseptene endres. Teksten tilbyr en konklu sjon hvor det blir presentert at den vestlige fan-basen til Park’s filmer fokuserer på det estetiske innholdet heller enn den sosiale og historiske | nb_NO |
