Hvilken betydning har geografisk distanse og tillit for organisasjoners styring av enheter?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2410057Utgivelsesdato
2016-09-23Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NTNU Handelshøyskolen [1718]
Sammendrag
Formålet med denne oppgaven er å beskrive styringssystemer og tillit ved enheter, med og
uten geografisk distanse til øverste ledelse, ut ifra følgende problemstilling:
Hvilken betydning har geografisk distanse og tillit for organisasjoners styring av enheter?
En rekke reformer i helsesektoren har ført til sammenslåinger av sykehus, hvorpå resultatet er
større organisasjoner med kompliserte kommunikasjonsnettverk. Oppgaven viser til at det har
ført til et økt fokus på diagnostiske kontrollmekanismer i helseforetakene for å håndtere
informasjonsskjevhet og usikkerhet, blant annet gjennom utbredt bruk av prestasjonsmåling.
Gjennom empiriske funn viser oppgaven at geografisk distanse til øverste ledelse kan påvirke
hvor tett enhetene styres, da distanserte mellomledere synes å oppleve større grad av kontroll
og overvåking. Ulik relasjon til øverste ledelse diskuteres som en mulig forklaring, som følge
av at nærliggende enheter antydes å ha tettere kommunikasjon og hyppigere kontakt. Det
argumenteres for at en dreining av fokus bort fra diagnostiske kontrollmekanismer til mer
interaktive kan redusere distanserte mellomlederes opplevelse av kontroll og overvåking.
Empirien indikerer ytterligere en mulig påvirkning av geografisk distanse, da distanserte
mellomledere antyder mistillit i foretaket. Oppgaven diskuterer to mulige forklaringer på
dette. På den ene siden, så kan nedbyggingen av tjenester som har funnet sted ved den
distanserte avdelingen ha skapt usikkerhet blant ansatte her. En alternativ forklaring er en
videreføring av ovenstående diskusjon rundt manglende relasjoner mellom hierarkiske nivåer.
Også her kan mer interaktiv styring til fordel for diagnostiske kontrollmekanismer bidra til å
forbedre situasjonen.
Oppgavens analyse avsluttes med å diskutere tillits påvirkning på styring av enhetene, noe
som kommer frem er todelt. Fra empirien kommer det frem at tillit mellom øverste ledelse og
underordnede er viktig, men at denne må gå begge veier. Oppgaven konkluderer med at ved å
øke fokus på å skape tillitsfulle relasjoner basert på kommunikasjon gjennom økt bruk av
interaktive kontrollmekanismer, så kan potensielt flere av studiens funn utbedres.