Hvilken betydning har geografisk distanse og tillit for organisasjoners styring av enheter?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å beskrive styringssystemer og tillit ved enheter, med og uten geografisk distanse til øverste ledelse, ut ifra følgende problemstilling: Hvilken betydning har geografisk distanse og tillit for organisasjoners styring av enheter? En rekke reformer i helsesektoren har ført til sammenslåinger av sykehus, hvorpå resultatet er større organisasjoner med kompliserte kommunikasjonsnettverk. Oppgaven viser til at det har ført til et økt fokus på diagnostiske kontrollmekanismer i helseforetakene for å håndtere informasjonsskjevhet og usikkerhet, blant annet gjennom utbredt bruk av prestasjonsmåling. Gjennom empiriske funn viser oppgaven at geografisk distanse til øverste ledelse kan påvirke hvor tett enhetene styres, da distanserte mellomledere synes å oppleve større grad av kontroll og overvåking. Ulik relasjon til øverste ledelse diskuteres som en mulig forklaring, som følge av at nærliggende enheter antydes å ha tettere kommunikasjon og hyppigere kontakt. Det argumenteres for at en dreining av fokus bort fra diagnostiske kontrollmekanismer til mer interaktive kan redusere distanserte mellomlederes opplevelse av kontroll og overvåking. Empirien indikerer ytterligere en mulig påvirkning av geografisk distanse, da distanserte mellomledere antyder mistillit i foretaket. Oppgaven diskuterer to mulige forklaringer på dette. På den ene siden, så kan nedbyggingen av tjenester som har funnet sted ved den distanserte avdelingen ha skapt usikkerhet blant ansatte her. En alternativ forklaring er en videreføring av ovenstående diskusjon rundt manglende relasjoner mellom hierarkiske nivåer. Også her kan mer interaktiv styring til fordel for diagnostiske kontrollmekanismer bidra til å forbedre situasjonen. Oppgavens analyse avsluttes med å diskutere tillits påvirkning på styring av enhetene, noe som kommer frem er todelt. Fra empirien kommer det frem at tillit mellom øverste ledelse og underordnede er viktig, men at denne må gå begge veier. Oppgaven konkluderer med at ved å øke fokus på å skape tillitsfulle relasjoner basert på kommunikasjon gjennom økt bruk av interaktive kontrollmekanismer, så kan potensielt flere av studiens funn utbedres.