Nød lærer nøgen kvinde at spinde - erfaringer fra en ROBEK-kommune

Abstract

Flere av Norges kommuner sliter med for høyt kostnadsnivå, og for noen er situasjonen kommet så langt at de er blitt underlagt ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Å snu negative økonomiske resultater til positive for å gjenskape regnskapsmessig balanse er krevende. I denne masteroppgaven har vi benyttet oss av en case; en mellomstor norsk kommune som har lykkes med å snu den negative trenden med merforbruk. For å se nærmere på hvordan kommunen har fått til å gjennomføre den økonomiske snuoperasjonen, formulerte vi følgende problemstilling: «Hvordan har en kommune i økonomisk ubalanse arbeidet for å snu merforbruk til mindreforbruk?» Vi har besvart problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål som er utformet med bakgrunn i teori omkring styringssystemer og endring. For å generere data benyttet vi kvalitativ metode. Vi gjennomførte i alt 5 pre-intervjuer og 12 dybdeintervjuer, og disse ble supplert med dokumentstudier. Våre funn antyder at kommuneadministrasjonen har lykkes med å skape endringsklima. Et deltakerbasert ideal, felles visjon og problemløsning på kommunikative arenaer har vært sentralt i prosessen med å få virksomhetslederne til å forstå nødvendigheten av endringen. Det kom i tillegg frem at kommuneadministrasjonen har arbeidet mye med å skape et helhetlig fokus for å hindre suboptimalisering i virksomhetene. Virksomhetslederne virker å forstå at de utgjør en del av noe større. De var veldig bevisste at de måtte ta sin del av ansvaret for at kommunen skulle klare å snu den negative trenden med merforbruk. Videre er styringen blitt strammere, dette for å sikre at virksomhetslederne handler i tråd med kommunens overordnede mål. Våre funn indikerer at spesielt resultatstyringen er blitt innstrammet i høy grad. Innstramningen har tatt form for ved at målene er blitt hyppigere og mer effektivt kommunisert. Videre er det innført månedlig rapportering, oppføling av virksomheter som ikke holde budsjettrammen og derav også incentiver. Funnene våre indikerer videre at uformelle styringsmekanismer har vært sentrale for at kommunen skulle å få til den økonomiske snuoperasjonen. Det foreligger en utpreget tillitskultur, hvor virksomhetslederne har overensstemmende mål og verdier med organisasjonen.