| dc.description.abstract | Flere av Norges kommuner sliter med for høyt kostnadsnivå, og for noen er situasjonen
kommet så langt at de er blitt underlagt ROBEK (register om betinget godkjenning og
kontroll). Å snu negative økonomiske resultater til positive for å gjenskape regnskapsmessig
balanse er krevende. I denne masteroppgaven har vi benyttet oss av en case; en mellomstor
norsk kommune som har lykkes med å snu den negative trenden med merforbruk. For å se
nærmere på hvordan kommunen har fått til å gjennomføre den økonomiske snuoperasjonen,
formulerte vi følgende problemstilling:
«Hvordan har en kommune i økonomisk ubalanse arbeidet for å snu merforbruk til
mindreforbruk?»
Vi har besvart problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål som er utformet med
bakgrunn i teori omkring styringssystemer og endring. For å generere data benyttet vi
kvalitativ metode. Vi gjennomførte i alt 5 pre-intervjuer og 12 dybdeintervjuer, og disse ble
supplert med dokumentstudier.
Våre funn antyder at kommuneadministrasjonen har lykkes med å skape endringsklima. Et
deltakerbasert ideal, felles visjon og problemløsning på kommunikative arenaer har vært
sentralt i prosessen med å få virksomhetslederne til å forstå nødvendigheten av endringen. Det
kom i tillegg frem at kommuneadministrasjonen har arbeidet mye med å skape et helhetlig
fokus for å hindre suboptimalisering i virksomhetene. Virksomhetslederne virker å forstå at de
utgjør en del av noe større. De var veldig bevisste at de måtte ta sin del av ansvaret for at
kommunen skulle klare å snu den negative trenden med merforbruk.
Videre er styringen blitt strammere, dette for å sikre at virksomhetslederne handler i tråd med
kommunens overordnede mål. Våre funn indikerer at spesielt resultatstyringen er blitt
innstrammet i høy grad. Innstramningen har tatt form for ved at målene er blitt hyppigere og
mer effektivt kommunisert. Videre er det innført månedlig rapportering, oppføling av
virksomheter som ikke holde budsjettrammen og derav også incentiver.
Funnene våre indikerer videre at uformelle styringsmekanismer har vært sentrale for at
kommunen skulle å få til den økonomiske snuoperasjonen. Det foreligger en utpreget
tillitskultur, hvor virksomhetslederne har overensstemmende mål og verdier med
organisasjonen. | nb_NO |
