| dc.description.abstract | Formålet med denne utredningen er å utføre en prestasjonsanalyse av norske aksjefond som investerer i selskaper notert på Oslo Børs, samt evaluere ulike porteføljeprisingsmodeller for det norske fondsmarkedet. Fondsforvaltere prøver aktivt å slå avkastningen til markedsindeksen i bytte mot forvaltningskostnader. Denne eventuelle meravkastningen strider mot hypotesen om semi-sterk markedseffisiens (Fama, 1970), og kan være forårsaket av både høyere risiko og markedsimperfeksjoner. Resultatene for evaluering av fondsforvaltning vil være avhengige av modellene som brukes, ettersom modellene tar hensyn til eksponering mot forskjellige risikofaktorer. Denne problemstillingen vil dermed være av vesentlig interesse for både akademikere og investorer.
For å belyse problemstillingen har vi benyttet et datasett fritt for overlevelsesskjevhet for 81 aktivt forvaltede fond fra januar 1990 til juli 2015. Vi har anvendt CAPM, 3-, 4- og en egenkonstruert 6-faktormodell for å analysere en likevektsportefølje av alle fond og hvert fond for seg. 6-faktormodellen er en utvidelse av 4-faktormodellen til Carhart (1997), som inkluderer lønnsomhetseffekten (PMU) dokumentert av Novy-Marx (2013) og investeringseffekten (CMA) presentert av Fama og French (2015). Vi har konstruert lønnsomhets- og investeringsfaktoren for det norske aksjemarkedet for perioden juli 2000 til juli 2015.
Ved bruk av CAPM, 3-, 4- og 6–faktormodellen finner vi at en likevektsportefølje av aktivt forvaltede fond ikke klarer å skape risikojustert meravkastning. Resultatene for de individuelle regresjonene viser at gjennomsnittlig risikojustert avkastning er signifikant negativ ved bruk av 3-, 4- og 6-faktormodellen. Dette betyr at resultatene oppnådd av fondsforvaltere er lavere enn forventet ut i fra de valgte flerfaktormodellene. Ved testing av flerfaktormodellene finner vi at 6-faktormodellen har høyest forklaringsgrad og er signifikant bedre enn 4-faktormodellen. Av de konstruerte faktorene finner vi en signifikant positiv sammenheng mellom investeringsfaktoren og avkastningen til norske aksjefond. Vi finner derimot kun en svak sammenheng mellom lønnsomhetsfaktoren og avkastningen. Estimert ved 6-faktormodellen finner vi at kun 2 av totalt 75 fond gir signifikant høyere avkastning enn forventet ut i fra risiko. 9 av 75 fond viser signifikant negativ risikojustert avkastning. Resultatene støtter teorien om semi-sterk markedseffisiens (Fama, 1970), og vi finner ikke bevis som kan rettferdiggjøre de høye forvaltningskostnadene knyttet til investering i aktivt forvaltede fond. | |
