Emisjon av ultrafiolett lys fra positive streamere i sykloheksan
Abstract
Isolerende væsker for elektriske komponenter, går til gjennomslag ved høytelektrisk felt grunnet et fenomen kalt streamere. Streamere er elektriskledende kanaler av gass eller plasma som propagerer raskere desto høyereden elektriske feltstyrken er. Streamere kan ha brå overganger mellom ulikemåter å propagere på, kalt propageringsmoduser, der hastigheten endresmed en faktor ti.Fotoionisering er foreslått som en dominerende mekanisme ved de raskeste(tredje og/eller fjerde) propageringsmodusene. Denne mekanismenforutsetter at streameren utstråler fotoner med tilstrekkelig energi til å ioniseremolekylene foran streameren. For sykloheksan er disse fotonenergieneforventet å være i UV området. Dette er basert på det feltavhengige ioniseringspotensialettil sykloheksan i forhold til eksitasjonsnivåene.I dette eksperimentet propagerer positive streamere langs et vindu somer gjennomsiktig for fotoner opp imot 7.7 eV. Prøvecella består av ei nålplassert over enden til en planelektrode. Gapavstanden var 4 mm. Firkantpulsermed amplitude opptil 80 kV, ble påtrykt.Resultatene underbygger hypotesen om at tredje modus-streamere hyppigutstråler UV lys, hvilket muliggjør fotoionisering som propageringsmekanismeved denne modusen. Hyppigheten av UV-fotoner sammenfallernemlig godt med akselerasjonen fra andre til tredje modus. Antallet utstråltefotoner fra streamerhoder ved andre propageringsmodus, øker littmed økende påtrykt spenning.Effekten glasset og elektrodegeometrien har på gjennomsnittshastighetentil gjennomslag, blir også diskutert. Konklusjonen er at skjermende effekterfra elektrodene trolig har ført til at fjerde propageringsmodus først inntrefferved høyere spenning for streamere i dette eksperimentet, enn omstreamerne hadde beveget seg lenger unna glasset i et nål-til-planelektrode-oppsett.