dc.description.abstract | Isolerende væsker for elektriske komponenter, går til gjennomslag ved høyt
elektrisk felt grunnet et fenomen kalt streamere. Streamere er elektrisk
ledende kanaler av gass eller plasma som propagerer raskere desto høyere
den elektriske feltstyrken er. Streamere kan ha brå overganger mellom ulike
måter å propagere på, kalt propageringsmoduser, der hastigheten endres
med en faktor ti.
Fotoionisering er foreslått som en dominerende mekanisme ved de raskeste
(tredje og/eller fjerde) propageringsmodusene. Denne mekanismen
forutsetter at streameren utstråler fotoner med tilstrekkelig energi til å ionisere
molekylene foran streameren. For sykloheksan er disse fotonenergiene
forventet å være i UV området. Dette er basert på det feltavhengige ioniseringspotensialet
til sykloheksan i forhold til eksitasjonsnivåene.
I dette eksperimentet propagerer positive streamere langs et vindu som
er gjennomsiktig for fotoner opp imot 7.7 eV. Prøvecella består av ei nål
plassert over enden til en planelektrode. Gapavstanden var 4 mm. Firkantpulser
med amplitude opptil 80 kV, ble påtrykt.
Resultatene underbygger hypotesen om at tredje modus-streamere hyppig
utstråler UV lys, hvilket muliggjør fotoionisering som propageringsmekanisme
ved denne modusen. Hyppigheten av UV-fotoner sammenfaller
nemlig godt med akselerasjonen fra andre til tredje modus. Antallet utstrålte
fotoner fra streamerhoder ved andre propageringsmodus, øker litt
med økende påtrykt spenning.
Effekten glasset og elektrodegeometrien har på gjennomsnittshastigheten
til gjennomslag, blir også diskutert. Konklusjonen er at skjermende effekter
fra elektrodene trolig har ført til at fjerde propageringsmodus først inntreffer
ved høyere spenning for streamere i dette eksperimentet, enn om
streamerne hadde beveget seg lenger unna glasset i et nål-til-planelektrode-oppsett. | |